Syphilias verden

Syphilia Morgenstierne liker ikke krig, men når kampropet gjaller, marsjerer hun ut i felten. Bevæpnet til tennene med anarkistiske prinsipper og en sylskarp tunge. Og masse humor.

Syphilia (46) har rømt til fjells. Sammen med samboer Per Helge Berrefjord og et lass elektronisk utstyr har hun rigget seg til i ei hytte langt oppe på Golsfjellet. Rundt hytta står vindskjeve, grå uthus og klamrer seg fast til grunnen, og et par forblåste skigåere kan skimtes i horisonten. Her henter anarkisten, hasjprofeten og den omstridte, avsatte redaktøren av Prosa krefter til nye slag. For hun er ikke knekt. Langt ifra. Det skal mer til enn et par surmulende professorer for å lage kaos i Syphilias verden. Iført en rød fjellanorakk, et uomtvistelig symbol på det rotekte norske, fyller Syphilia favnen med ved og ser ut som selve urmoderen, mens håret blåser til alle kanter.

Vel installert i den lune hytta trekker hun fram en pose gummibamser i alle farger.

- Denne kom i posten i dag. Helt fra Tyskland, via Oslo, helt opp hit. En oppmuntringsgave fra Gabriele Haefs, forklarer hun begeistret.

- Kona til Ingvar Ambjørnsen?

- Åh, du visste det? Jeg ville teste deg, skjønner du. Godt. Hvor skal vi begynne?

Kristent hjem

Egentlig heter hun Mari Toft og kommer fra et kristent lærerhjem på Ski. Men en eller annen gang på syttitallet åpenbarte hennes alter ego, Syphilia Morgenstierne, seg.

- Navnet bare datt ned i hodet på meg. Egentlig er Syphilia bare en tegneseriefigur. Men det gir meg en økt følelse av frihet når jeg skriver. Det blir ikke så utleverende.

www.vitex.no/syphilia Her finner du Syphilias hjemmeside
www.vitex.no/syphilia Her finner du Syphilias hjemmeside Vis mer

Syphilia jobbet sju år i Gateavisa, hvor hun blant annet skapte furore ved å grave i søpla til Gro og Kåre under valgkampen i 1981. Dessuten misjonerte hun kompromissløst for legalisering av cannabis, og innføring av u-hjelp fra Jamaica til Norge i form av reggae.

De siste fem åra har hun vært ansvarlig for tidsskriftet Prosa på oppdrag fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). 10. januar fikk hun sparken.

- Jeg ble veldig overrasket da NFFs generalsekretær Trond Andreassen ringte meg og sa at styret ønsket å endre profilen til Prosa, og at jeg ikke lenger var den rette personen for tidsskriftet. Det kom som lyn fra klar himmel. Og i mine øyne fins det bare én plausibel forklaring, fastslår Syphilia.

Utleverende

I fjor høst skrev hun nemlig to utleverende nidportretter av nestorene i norsk forlagsbransje, William Nygaard og Geir Mork, sjefer i henholdsvis Aschehoug og Gyldendal.

- Jeg hadde en avtale med NFF om å fortsette med Prosa ut dette året. Men etter de portrettene fikk jeg sparken. Det er jo rein empiri. Det har ikke vært noen andre kontroverser mens jeg har jobbet med Prosa, sier Syphilia.

Hennes avskjed på grått papir utløste et voldsomt rabalder i det akademiske miljøet, som endte med at påtroppende styreleder i NFF, professor Trond Berg Eriksen, trakk kandidaturet sitt i en harmdirrende kronikk i Dagbladet.

- Trond Berg Eriksen har hatet meg siden vi satt i en stipendkomité sammen for noen år siden. I tillegg er han en av William Nygaards nærmeste rådgivere. Han drives av maktbegjær, mens jeg er antimakt i hele mitt vesen. Han er en bortskjemt mann som ikke har fått viljen sin i denne saken. Han påstår til og med at jeg har drevet med snusk mens jeg jobbet med Prosa! Anarkister kan ikke ha svin på skogen, vi som ser det som vår plikt å kritisere det bestående. Per Helge og jeg har gitt ham kallenavnet: Trond Berg «I'm not a crook» Eriksen! røper Syphilia begeistret.

Og ler igjen. Latteren følger de fleste av hennes til tider skarpe utsagn, men virker slett ikke som noen feminin avvæpningsmetode.

Gøy eller galskap

- Når du er anarkist har du valget mellom å ha det moro eller å bli gal. Vi kan jo ikke vinne, vet du. Men det gjør ikke vår kamp for anarkiet mindre riktig! Det gjelder å ha evnen til å tre ett skritt til siden og observere. Så lenge man greier å fortsette å kjempe mot urettferdighet. Internett er forresten det beste som har skjedd på den anarkistiske fronten på veldig lenge.

- Hvordan klarer du å bevare engasjementet ditt? Mange av dine kampfeller fra syttitallet har jo skiftet totalt side siden den gang?

- Ja, og det forundrer meg. Ti år og noen barnefødsler er tydeligvis nok til å glemme hva man sto for. For meg dreier det seg ikke om valg. Jeg er et prinsippfast menneske, og jeg slåss for prinsippene mine.

- Røyker du fortsatt hasj?

- Jeg er dessverre blitt allergisk mot røyk. Men jeg røyker i prinsippet! Og så har jeg en kokebok som heter «Cooking with marijuana». Det er bare så sabla vanskelig å få tak i pot i Norge.

Her bryter husets herre inn fra kjøkkenet, hvorfra duften av en nydelig elggryte siver inn i stua:

- Forsiktig med hva du sier, Mari, ellers har vi snart postkassa full av pot!

- Ja, men det hadde da bare vært hyggelig.

ANARKISTEN: Mari Toft har fått sin egen hjemmeside, hvor hun kan si hva hun vil.