Syreangrep på Broadway

Mannen bak «Presidenten» lager musikal av Flaming Lips-plate.

Et av 2007s mest øyenbrynhevende popnyheter har vært at Aaron Sorkin, manusforfattergeniet bak «The West Wing» («Presidenten» på norsk tv), jobber med en Broadway-musikal basert på straks norgesaktuelle The Flaming Lips’ 2002-album «Yoshimi Battles The Pink Robots».

DET ER IKKE ENKELT å klekke ut en fornuftig forbindelseslinje mellom president Jed Bartlets hardtarbeidende stab og det på flere måter grenseoverskridende rockbandet The Flaming Lips. Mitraljøsedialog, énlinjere som treffer som fluesmekkere, søvnløs arbeidsdisiplin og storpolitikk er ikke umiddelbart kompatibelt med den psykedelisk-symfoniske, pompøse, teatralske, falsettsvevende og virkelighetsforskyvende musikken til Flaming Lips. Den som på konsert akkompagneres av teaterblod og dansende mennesker i dyrekostymer, blant mye annet.

Kanskje forbindelseslinjen kan være dop? Da Sorkin, etter å ha fullført sesong to av «The West Wing» ble pågrepet på Burbank-flyplassen i Los Angeles i 2001, var han i besittelse av crack, marihuana og hallusinerende sopp – hvilket i grunnen høres ut som en illegal diett Flaming Lips kunne vært bekjent av i åra 1983 til 1988. Det var en epoke som i 2002 ble antologisert på to CD-er under tittelen «Finally The Punk Rockers Are Taking Acid». Intet mindre. Narkoproblemene i bandets krets er også viden dokumentert i filmen «Fearless Freaks».

FLAMING LIPS-frontmann Wayne Coyne – en slags rockens svar på «Presidenten»s Josh Lyman – har et annet forslag: døden.

Det var mannen som skal regissere og produsere Flaming Lips-musikalen, Broadway-veteranen Des McAnuff, som koblet inn Aaron Sorkin i «Yoshimi»-prosjektet etter at de jobbet sammen i forbindelse med oppsetningen av teaterstykket «The Farnsworth Invention», som Sorkin hadde skrevet.

Les i dagens papiravis: HVEM ER YOSHIMI?

- McAnuff hadde noen «death issues» i livet sitt, og fikk på et tidspunkt en sterk tilknytning til «Yoshimi»-plata. Han pushet plata på Sorkin, som hørte på den under en biltur fra San Diego til Los Angeles etter et møte de hadde. Etterpå bestemte Sorkin seg for at han ville skrive manuset, forklarer Wayne Coyne til Dagbladet. I den planlagte musikalen, som trolig møter Broadway-publikummet i 2009, er Yoshimi jenta som kjemper mot de «rosa robotene» i blodcellene sine, mens to gutter er forelsket i henne på samme tid.

- Plata har et element av optimisme i møte med en tragisk skjebne. Det er en slags samling av dødssanger. Men å finne en samlende historie inni der blir mest opp til lytteren. Og som en klassisk Broadway-type assosierte McAnuff musikken vår med masse kostymer og stæsj.

Syreangrep på Broadway

KOSTYMER OG STÆSJ er en vanlig og stuerein del av rocken, men det står et høyt ideologisk og estetisk piggtrådgjerde og sperrer ved inngangen til musikalsjangeren. Hvis rock er lavkultur, er musikalen enda lavere.

Du har selvsagt suksesshistorier i krysningspunktet: ABBA-låtskriverne Bjørn Ulvaeus og Benny Andersson kan vise til en rekke musikalsuksesser, deriblant ABBA-baserte «Mamma Mia!». Elton John har skrevet musikk til Broadway-oppsetningen av «The Lion King», «Aida» og «Billy Elliott». En oppsetning basert på Queen-låter, opprinnelig regissert av Robert DeNiro, har gått verden rundt for fulle hus.

Men dette er artister med en basis som overlapper med musikalsjangeren, både musikalsk og demografisk. Derimot blir det trøbbel når artister med bred, men mer radikal appell havner på Broadway. «The Times They Are A-Changing», en musikal basert på Bob Dylans låter, rakk bare 28 forestillinger før den ble tatt av plakaten i fjor. I 1998 fikk Paul Simon godkjent av kritikerne for musikken til «The Capeman», men Broadway-oppsetningen til 11 millioner dollar ble banket opp av pressen, og teppet gikk ned etter et sekstitall forestillinger. En John Lennon-musikal rakk seks uker med glissent besøk i New York, etter først å ha prøvd seg med tilsvarende dårlig hell i San Francisco og Boston. Slike flopper taler ikke til fordel for den aller ferskeste rock/musikal-nyheten: at Blondies greatest hits skal akkompagnere musikalversjonen av 80-tallsfilmen «Desperately Seeking Susan».

DEN ALLTID SØKENDE og ambisiøse Pete Townshend er et sjeldent unntak i denne ambivalensen mellom børs/katedral, lavkultur/høykultur, rocken og musikalen. «Tommy», opprinnelig en rockopera med The Who fra 1969 og filmatisert i 1975, ble en stormende suksess da den ble satt opp på Broadway i 1993. Av nettopp Des McAnuff.

- At McAnuff gjorde «Tommy» og fikk det til så bra, gjorde avgjørelsen lettere når «Yoshimi»-forespørselen kom. Men det er en fare for at våre fans vil synes en Flaming Lips-musikal er et helt forkastelig opplegg. Broadway-musikalen er jo en av de store fiendene. Og det er en sjanger med mange fallgruver, helt klart, sier Wayne Coyne.

- Men for oss blir dette en forlengelse av det vi vanligvis holder på med. Jeg elsker selve ideen med å blåse oss opp til dette formatet, et absurd show med kostbar scenografi, laserstråler, ballonger og inkorporerte tegnefilmer. Det høres veldig ut som Flaming Lips!

DET ER IKKE MENINGEN at Flaming Lips selv skal delta i Broadway-musikalen basert på «Yoshimi Battles The Pink Robots». Musikalen vil også ta i bruk sanger fra albumene som kom forut for og etter «Yoshimi» – «The Soft Bulletin» (1999) og «At War With The Mystics» (2006).

Musikken vil bli spilt av et orkester, og det nærmeste man vil komme Flaming Lips på scenen er en Wayne Coyne-aktig karakter som skrives inn i musikalen. Gruppas involvering i prosjektet later til å være på et integritetsbevarende nivå, hvilket gjør dem fullt ut operative, slik at de er kapable til å håndtere fire-fem ulike soundtrackoppdrag i året, promovere den ferske konsert-dvd-en «UFOs at the Zoo» og spille på en rekke små europeiske festivaler – deriblant Lost Weekend utenfor Bergen i dag og Down On The Farm utenfor Halden på lørdag. Og starte arbeidet med ny plate.

- Vi håper Broadway-oppsetningen kommer til å være tro mot de opprinnelige arrangementene våre. Det vil bli en sann glede å se hvordan våre optimistiske, slagordstunge og arrogante sanger lar seg overføre til en teaterscene til en pris på 15 millioner dollar. Vi tror vi er i trygge hender, for disse gutta har finansiert slike show 60-70 ganger, sier Wayne Coyne, og understreker at sanger som nettopp «Yoshimi Battles The Pink Robots, Part 1» og «Do You Realize??» er helt spesielle sanger i Flaming Lips-katalogen.

- Det er sanger folk viser en utrolig takknemlighet overfor. «Yoshimi» lever sitt helt eget liv der ute. Og «Do You Realize??» har hatt en utrolig evne til å treffe folk på intense tidspunkter, når noen dør eller de får barn, eller skiller seg. Folk spiller den i bryllup og begravelser, og de kommer til oss etter konserter og forteller historiene sine. Det er utrolig givende, din sang og din idé har hjulpet folk gjennom disse episke øyeblikkene i livene deres. Jeg kommer ikke på noe bedre å gjøre enn å bruke resten av livet mitt på å synge disse sangene.

NB! I dag gjester Flaming Lips Lost Weekend-festivalen på Askøy utenfor Bergen, og lørdag står de på scenen på Down On The Farm på Gribsrød Gård utenfor Halden. Bandet har flere sterke konserter i Norge på samvittigheten, med Rockefeller, Oslo i 1999 og Quartfestivalen (på klubbscenen Vaskeriet) i Kristiansand i 2000 som høydepunkter med klassikerstatus.

EKSTRAVAGANT: The Flaming Lips er kjent for sine spektakulære liveshow.