Syria-barna skal hjem

Å få barna hjem, og få avklart deres situasjon, er først og fremst en praktisk utfordring. Slike har norske myndigheter løst før.

I LEIREN: Et barn i flyktningleiren Al Hol i Syria. Foto: NTB Scanpix
I LEIREN: Et barn i flyktningleiren Al Hol i Syria. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Fra å ha vært avvisende til tanken om å hente Syria-barna hjem, er regjeringen nå på glid. Det skal sitte cirka 40 norske barn i flyktningeleire, født av kvinner som har reist til Irak eller Syria for å slutte seg til IS. Forholdene er kritiske, mange av barna har både sykdommer og krigsskader. I den største leiren, Al Hol, er 93 prosent kvinner og barn. Leiren er dimensjonert for 10000 flyktninger, men huser nå 80000 mennesker. De kjemper en daglig kamp under dårlige sanitære forhold, med minimal tilgang på mat og helsehjelp.

Norske myndigheter har et klart moralsk ansvar for å redde norske barn ut av en slik situasjon, men det skjer åpenbart ikke uten at det legges politisk press på saken.

Den forrige linja til regjeringen var at sikkerhetssituasjonen gjorde det umulig å hente ut barna. Nå er denne reservasjonen supplert med en til: det er vanskelig å fastslå identitet, og dermed avgjøre om barna faktisk er norske statsborgere. Vi må tolke dette som at regjeringen nå innser at det første argumentet ikke holder vann, i alle fall ikke nok til å stoppe kritikken som bygger seg opp. Det er flertall på Stortinget for å hente barna hjem, og det er også flertall for det samme i folket viser en spørreundersøkelse utført av Ipsos og publisert i Dagbladet lørdag. De norske humanitære organisasjonene som har folk i området eller som samarbeider med andre som er tilstede, sier også at det fullt mulig å hente barna hjem.

Hinderet som nå gjenstår er at norske myndigheter behøver å gjennomføre DNA-tester for å fastslå at barna er norske. Mange av dem er født i Syria og Irak, og har dermed ikke fått fastslått et norsk statsborgerskap. Hjelpeorganisasjoner kan ha reservasjoner mot å gjøre denne typen tester fordi de ønsker å bli oppfattet som nøytrale aktører i områdene. Hvis det ikke lar seg gjøre å utføre disse testene lokalt, må det være mulig å gjennomføre dem etter ankomst til Norge. Det er et begrenset antall mennesker dette er snakk om. Mødre, og eventuelle fedre som måtte følge med på lasset, må selvsagt være gjenstand for etterforskning og mulig rettsforfølgelse for sitt bidrag til IS og kampen for kalifatet. Norsk lovgivning er streng på området.

Å få barna hjem, og få avklart deres situasjon, er dermed først og fremst en praktisk utfordring. Slike har norske myndigheter løst før. Hvis vi klarer å få Joshua French hjem fra Kongo til 17. mai, klarer vi også å få norske barn hjem fra flyktningeleire i Syria.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.