OFFER FOR GIFTGASS: Et barn blir lagt i en massegrav i Khan Sheikhun etter gassangrepet mot landsbyen tirsdag. Foto: AFP/Scanpix
OFFER FOR GIFTGASS: Et barn blir lagt i en massegrav i Khan Sheikhun etter gassangrepet mot landsbyen tirsdag. Foto: AFP/ScanpixVis mer

Syria-gass sprer gift mellom Trump og Putin

Det avskyelige gassangrepet som tirsdag drepte minst 70 mennesker i Syria, vil trolig føre til en spent situasjon mellom USA og Russland.

Kommentar

Forferdelige bilder av sivile ofre, mange av dem små barn, går nå verden rundt. Ofrenes lidelser levner ingen tvil om at det ble brukt giftgass mot innbyggerne i landsbyen Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen tirsdag. Vestlige land og syriske opposisjonelle sier at Assad-regimet sto bak ugjerningen, det russiske forsvarsdepartementet hevder at syriske fly bombet en våpenfabrikk der opprørere produserte gassvåpen. Eksplosjonene etter bombingen skal ha spredt giftgassen rundt, skal vi tro russerne.

Det er ingen internasjonale organisasjoner til å observere krigsforbrytelser på bakken i det syriske krigsteateret og som en Syria-analytiker sa det til CNN: «Hun hevder at, han hevder at». Likevel peker det meste mot president Bashar Assad og hans regime. Den russiske påstanden om at opprørerne produserte gassvåpen, kan verken underbygges av satellittbilder eller øyenvitneforklaringer.

- Det finnes ingen informasjon om at en slik våpenfabrikk har eksistert, og bildene fra Khan Sheikhoun viser at ofrene befant seg på et stort område. Det indikerer at kjemikaliene kom ovenfra, skriver kommentatoren Anshel Pfeffer i den israelske avisa Haaretz.

Det vil ikke bli lett å få bekreftet ett hundre prosent at Assad-regimet sto bak bombingen, men uansett hjelper ikke det de sivile ofrene. Så er spørsmålet hva som skjer videre, om i det hele tatt noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SVÆRT DØDELIG: FN kaller inn til hastemøte og ønsker ny resolusjon etter angrepet, og USA holder Assad ansvarlig. Se de hjerteskjærende scenene fra Idlib-provinsen i Syria, like etter at angrepet fant sted 4. april. Video: CNN / haam News Network, Qasioun News Agency, Syria Civil Defense, SMART Vis mer

Det såkalte verdenssamfunnet kan lite gjøre når Russland ikke er på laget. Men vil Donald Trump foreta seg noe mot det syriske regimet?

Trumps kritikere, inkludert den republikanske senatoren John McCain, sier at uttalelsene fra utenriksminister Rex Tillerson og FN-ambassadør Nikki Haley de siste dagene har oppmuntret diktatoren til igjen å bruke kjemiske våpen. Det samme sier syriske opposisjonsgrupper. Tillerson og Haley gjorde det klart at USA ikke lenger anså det som viktig om Assad ble sittende som president eller ikke, men det var før gassangrepet. Nå sitter trolig en del av Trump-administrasjonen sammen for å finne ut hvordan man skal agere mot det syriske regimet.

Tirsdag kveld ga president Trump sin forgjenger Barack Obama store deler av skylda for at gassangrepet kunne skje. Han siktet til at Obama ikke foretok seg noe da president Assad brukte giftgass mot Damaskus-forstaden Ghouta i august 2013, selv om han på forhånd hadde sagt at hans «røde linje» gikk ved et slikt angrep. Nå har kanskje ikke Trump så mye han skulle ha sagt i den saken, for i en twitter-melding myntet på Obama sa han dengang:

- Ikke angrip Syria. Gjør du det, vil mange alvorlige ting skje!

Trump er kjent for å være svær i kjeften, men har hittil ikke vist at han alltid omsetter ord i handling. En amerikansk militæraksjon mot Assad-regimet er lite trolig, sjøl om FN-ambassadør Haley onsdag sa at USA kunne «bli tvunget til å handle på egenhånd». Men den amerikanske presidenten er nesten nødt til å agere politisk, og da kommer han ikke utenom en konflikt med sin russiske kollega, Vladimir Putin. Trump var allerede i skvis før tirsdagens gassangrep: Russland har overtatt initiativet og hegemoniet i Midtøsten. Hvordan skal USA svare på dette uten å komme i konflikt med Putin? I utgangspunktet er det en catch 22-situasjon.

Foreløpig har Trump-administrasjonen bedt Russland og Iran om å holde Assad i tøylene så han ikke slipper flere kjemiske våpen over syriske byer og landsbyer. Men både opinionen utenfor og i USA vil kreve noe langt mer. Det er nok Donald Trump smertelig klar over.

Ballen er nå på den amerikanske presidentens banehalvdel. Han har en mulighet til å vise at han er en statsleder. Hvordan han kan gjøre dette, er det ikke opp til en skarve utenrikskommentator å foreslå, men han har tross alt medarbeidere – med og uten storpolitiske erfaringer. Dessverre har han styrket forsvarsdepartementet på bekostning av utenriksdepartementet, så et godt politisk svar på Syria-utfordringen er neppe å vente.

Den femte forhandlingsrunden om Syria i Genève ble avsluttet uten resultat forrige fredag. Det var ventet. Det overraskende var det amerikanske fraværet, noe som ble sett på som en indikasjon på at Donald Trump gir blaffen i en diplomatisk løsning. Etter angrepet mot Khan Sheikhoun blir det vanskeligere for den amerikanske presidenten å holde seg unna det diplomatiske sporet, ikke minst fordi han da vil gi Russland nesten frie hender i forhandlingene mellom Assad-regimet og deler av den syriske opposisjonen.

Donald Trumps valgløfter om å forbedre forholdet til Russland har vist seg vanskelig helt fra starten av hans presidentperiode. Det som skjer i Syria kan velte alle Trumps drømmer om en politisk motorvei mellom Washington og Moskva.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook