TAPT GENERASJON:  Syriske barn reddes ut av ruinene etter et bombeangrep mot byen Aleppo. Bildet er fra juni 2014. Framtida ser ikke mye lysere ut.  Foto: Reuters / NTB Scanpix
TAPT GENERASJON: Syriske barn reddes ut av ruinene etter et bombeangrep mot byen Aleppo. Bildet er fra juni 2014. Framtida ser ikke mye lysere ut. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Syria inn i år fem

For fire år siden hadde ingen trodd at Syria skulle bli åstedet for en av verdens verste kriger og humanitære katastrofer.

Kommentar

Da de første demonstrasjonene mot president Bashar al-Assad begynte for fire år siden som en del av den arabiske våren, trodde mange at dette bare ville bli en kortvarig episode, slått ned av Assads sikkerhetsstyrker. Det tok ikke lang tid før batonger ble byttet ut med rifler og stridsvogner, men det ble dannet opposisjonsgrupper som presidenten ikke klarte å holde styr på. Hæren hans var totalt overlegen, men han feilberegnet situasjonen på ett punkt. Hans stammefrender, alawittene, var lojale, men sunnimuslimer, som utgjør Syrias majoritet, begynte etter hvert å desertere. Dermed fikk opposisjonsgruppene viktig hjelp og i en del tilfeller også militært utstyr. Siden har det gått fra vondt til verre i det borgerkrigsherjede landet.

Den militære situasjonen, partene
Opposisjonen må også ta sin del av ansvaret. Den har konsekvent nektet å møte Assad eller involvere ham i forhandlinger. Et nytt element i Nord-Syria er at kurderne har satt kvinnelige soldater inn i kampene. Det skal ha svekket moralen til mange krigere fra den såkalte islamske staten, IS.
Assad-lojale styrker kontrollerer kystområdene, hvor alawittene er i majoritet. De viktigste slagmarkene er byene Aleppo og Dara?a. Regjeringen kontrollerer også befolkningen i vest og store deler av hovedstaden Damaskus. Der har imidlertid opprørerne kontrollen over de østlige forstedene.
De viktigste opprørsstyrkene er IS og Nusra-fronten. IS skal kontrollere rundt 30 prosent av landet. Den USA-støttede Syrias frie hær som hadde initiativet tidligere, er svekket av indre splittelse, dårlig ledelse og mangel på våpen. Den USA-ledede bombingen av de radikale islamistene fører til tilbakegang for islamistene noen steder, men så dukker disse ofte opp i et annet område. Og det mest bekymringsfulle er at krigen fører til religiøs radikalisering av mange unge — som også kommer fra utlandet for å slåss.

Den politiske situasjonen, partene
Et av problemene er at de politiske gruppene mangler politisk erfaring, noe de ikke kunne skaffe seg under mer enn førti års Assad-diktatur. De er også politisk uenige, og noen går sammen med militante islamister, andre ikke. Korrupsjonen er et stort problem. Mange av lederne reiser verden rundt og deltar på nytteløse konferanser. Og mange vil være sjefer.

Flyktninger
Tallet på flyktninger er nå om lag 3,8 millioner, mens rundt 7,6 millioner er internt fordrevne. Halvparten av befolkningen har måttet forlate hjemmene sine.
Tyrkia huser minst 1,7 millioner flyktninger, Libanon trolig over halvannen million og Jordan minst 625 000. Norge har tatt imot om lag 4000 flyktninger siden 2011, Sverige 56 000. I Syrias naboland har enkelte kvinner tydd til prostitusjon for å overleve. En del flyktninger får jobb, men er svært underbetalte og uten rettigheter. På sikt vil de også kunne destabilisere situasjonen i nabolandene. Samtidig prøver tusener å komme seg illegalt til Europa, ofte i nedslitte båter, og mange drukner.

Massedød
De fleste opererer med 220 000 antall drepte, men det fryktes at så mange som 300 000 kan ha mistet livet. Tallet på savnede er også uklart. Minst 76 000 ble drept i fjor — av alle parter. Men IS driver også en av de mest brutale krigføringer verden har sett, med halshogginger, skyting og ildspåsettelse av både fiender og uskyldige sivile. Assad med sine tønnebomber er imidlertid ikke borte han heller. Levealderen i Syria skal ifølge enkelte opplysninger ha sunket med 34 år, men tallet er usikkert.

Nød
Ti millioner syrere inne i landet har ikke nok å spise. 5,6 millioner barn trenger hjelp. Svært mange steder kommer ikke de nasjonale eller internasjonale hjelpeorganisasjonene fram, andre steder tør de ikke dra fordi sjansen for å komme tilbake i live er relativt liten. Tross matmangel lar mange være å sende humanitær hjelp til IS-kontrollerte områder fordi dette ufrivillig kan bidra til å støtte terrororganisasjonen. De sivile som bor der, tenker man tydeligvis ikke på. Tusenvis har dødd i vinter på grunn av kulde og mangel på mat. Om natta ligger omkring 90 prosent av landet i stummende mørke. Elektrisitetsverk er slått ut en rekke steder, og det er mangel på drivstoff. Infrastrukturen er fullstendig ødelagt i store områder. Byer som Aleppo og Homs ligger i ruiner.
Og millioner av barn over hele landet mister sin skolegang. Syria er i ferd med å få en tapt generasjon.

Forlatt av utenverdenen
Hvorfor får vi ikke mer hjelp? spør den vanlige syrer. Nå ber FN verden om 2,9 milliarder dollar, men håpet om å få inn så mye penger, er ikke stort. Sjelden har det såkalte verdenssamfunnet brydd seg så lite om en humanitær katastrofe som den i Syria. Norge skryter av å ha gitt 512 millioner kroner til Syria og nabolandene i fjor. Ifølge Dagsavisen tilsvarer det en kopp kaffe til 32 kroner per syrer.
Og heller ikke utenverdenen synes å bry seg om de forferdelige menneskerettighetsbruddene som pågår i landet. Human Rights Watch har dokumentert at Assad har i alt 27 tortursentre. I tillegg kommer torturen fra opprørernes side som ofte pågår i erobrede militærleirer, i kjellere eller utbombede hus.

Helse
Helsesituasjonen er katastrofal. Sykehus er bombet i stykker, leger og medisinsk personell er drept eller har flyktet til utlandet. Det er stor mangel på medisiner og utstyr. Aleppo hadde 2500 leger, nå skal det bare være 100 igjen. Tusener av skadde flyktninger fra kampområdene blir fraktet til nabolandene. Transporten er ofte elendig, muligheten for medisinsk hjelp ofte fraværende. Mange dør. Neste fem millioner mennesker skal helt eller nesten være avskåret fra humanitær hjelp der de holder til.

Nabolandene og stormaktene
Krisen i Syria var et storpolitisk spill helt fra begynnelsen av. Russland ville beholde Assad ved makten, spesielt fordi russerne har en flåtebase ved Middelhavskysten. Kina og Iran støttet også Assad, mens Vesten var imot.
Ikke minst spilte Iran en viktig rolle, også fordi iranerne sendte sine våpenleveranser til Hizbollah i Libanon gjennom Syria.
Det er blitt gjort en rekke diplomatiske framstøt. Kjente FN-ledere som Kofi Annan og Lakhdar Brahimi har vært spesialutsendinger. Den norske generalen Robert Mood var den første som hadde denne jobben, som i dag innehas av Staffan de Mistura. Alle framstøt har vært mislykket. Mistura fikk for fire måneder siden til en våpenhvile i Aleppo, men den fungerer dårlig.
- Dette er FNs største fiasko i historien, sier den kjente Midtøsten-kommentatoren Marwan Bishara. USA, Frankrike og Storbritannia står på den ene siden, Russland og Kina på den andre. Sikkerhetsrådet fungerer overhodet ikke på grunn av stormaktenes vetorett.

Fortida i grus
En rekke historiske steder er ødelagt. IS driver kamp mot gamle minnesmerker, men krigen har også gjort store ødeleggelser. Ingen av partene synes å legge vekt på Syrias kulturarv.
IS driver bevisste ødeleggelser av uerstattelige fortidsminner. De bruker bulldosere, dynamitt, slegger og hammere for å ødelegge statuer og gamle bygninger. Mange erobrede områder har fått fortida lagt i grus. Alle gjenstander som stammer fra før profeten Abrahams tid, er etter deres mening ikke-islamske og må knuses. Dermed basta. Bortsett fra at noen IS-krigere ser sitt snitt til å selge verdigjenstander illegalt på det internasjonale markedet.

Løsning
Hvor lang tid vil krigen vare? Faren er at kampene bare vil rase videre og at IS og den al-Qaida-tilknyttede Nusra-fronten vil ta over mer og mer av motstandskampen. Et lite lyspunkt; IS drives langsomt vekk fra enkelte områder i Nord-Syria, og kurdere har sammen med syrisk-arabiske allierte, klart å gjenerobre den viktige byen Kobani.
Det verste er at det ikke finnes noen plan B.
Assad vet at han ikke vil vinne, men trolig heller ikke tape. Og så lenge så mange syrere er avhengige av regimet hans, jobbene og fordelene han kan gi dem, lar han situasjonen bare fortsette som den er. Assad er ikke bare en del av problemet, men han er også en del av en løsning. Presidenten kan fryde seg over at USA og den såkalte koalisjonen bare bekjemper IS og ikke ham. En plan om at USA skal trene opp 5000 soldater i en ny moderat milits i løpet av de neste tre åra, vil trolig ikke bety mye.
IS er kanskje Assads største livsforsikring i øyeblikket. For USA og Vesten ønsker ikke et styre av militante islamister, det gjør heller ikke Israel som etter alt å dømme hjelper moderate opprørere, men ikke så mye at Assad kan tvinges fra makten. For Israel vil verken ha islamister eller en sunnimuslimsk regjering i det syriske nabolaget.
Og kanskje verst, med Assads brutale diktatur tør mange opprørere ikke å vende hjem. Der venter regimets torturkamre.
Syria går inn i sitt femte krigsår med stadig større håpløshet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.