BOMBET: Skadene etter luftbombing i Douma øst for Damaskus. Foto: Abd Doumany / AFP/ NTB Scanpix
BOMBET: Skadene etter luftbombing i Douma øst for Damaskus. Foto: Abd Doumany / AFP/ NTB ScanpixVis mer

Syria-kritikk på feil premisser

Det er ikke uten tvil at jeg anbefaler å støtte Assad.

Meninger

Mohamed Abdi har dessverre ikke fått med seg resonnementene i den kronikken han kritiserer meg for. Ifølge ham skulle jeg ta til orde for å sende 500.000 vestlige soldater til Syria. Men det er tvert imot.

Jeg nevner dette tallet for å synliggjøre hvorfor Vesten verken bør eller kommer til å intervenere. Abdi spør videre hvor antallet soldater kommer fra. Er Lurås en «militær strateg», spør han spydig.

Tja, kanskje det. Jeg har til sammen ni kontingenter som norsk offiser i utenlandsoperasjoner og har for øvrig brukt mye tid på å studere vestlige intervensjoner fra Bosnia, Kosovo, Afghanistan, Irak og Libya.

I henhold til amerikanske militærdoktriner i opprørsbekjempelse kreves det sikkerhetsstyrker i et antall på mellom 1:50 til 1:20 for å kunne stabilisere og kontrollere en befolkning. For Syrias vedkommende innebærer det fra 400.000 til 1 million soldater.

Anbefalingen min om å støtte Assad-regimet kommer ikke uten tvil, noe jeg også skrev. Men autoritær stabilitet er bedre enn hundretusener av døde og millioner på flukt. Vesten skulle etter min mening aldri oppfordret innbyggerne til å styrte regimet i utgangspunktet, slik at krigen kom i gang. Men gjort er gjort. Nå bør vi plukke det minste av flere onder. Og det er på den bakgrunn jeg anbefaler Vesten å bidra til å bevare de institusjonene og strukturene som fortsatt minner om en stat, i den hensikt å spre de i en forhåpentligvis mer menneskevennlig versjon over størst mulig områder av Syria den dagen man finner en politisk åpning.

Alternativet ser ut til å være Islamsk stat, eller anarki. Begge deler er verre for Vesten enn regimets sekulære grep om makten gjennom hensynsløshet.