TRE ÅR: I dag, 13. mars, er det tre år siden konflikten i Syria brøt ut. Over 120 000 mennesker er blitt drept som følge av krigshandlingene i  landet. Kronikkforfatterne er lei av ord, og ber verdenssamfunnet vise handling gjennom å sikre den humanitære tilgang til alle deler av Syria. Foto: NTB Scanpix
TRE ÅR: I dag, 13. mars, er det tre år siden konflikten i Syria brøt ut. Over 120 000 mennesker er blitt drept som følge av krigshandlingene i landet. Kronikkforfatterne er lei av ord, og ber verdenssamfunnet vise handling gjennom å sikre den humanitære tilgang til alle deler av Syria. Foto: NTB ScanpixVis mer

Syria lider. Slipp hjelpen fram!

Sju humanitære og menneskerettslige organisasjoner i Norge står samlet om ett klart og akutt budskap.

Meninger

Vi er på bakken med nødhjelp i Syria, men slipper ikke til overalt der krigen raser. Det kan vi ikke akseptere. De mest sårbare sivile har ikke ressurser til å flykte og sitter igjen i sult og terror.  

Ingen av oss ønsker å være passive vitner til tragediene i Syria. Men i tre år har vi sett en sivilbefolkning bli uskyldige ofre i en kamp om Syrias fremtid der absolutt alle midler er tatt i bruk. Kampen har utviklet seg fra arrestasjoner, tortur og forsvinninger av fredelige demonstranter til væpnet kamp, bortføringer, beleiringer, bombing av nabolag, landsbyer og byer, konvensjonell krigføring og bruk av gass. Den tragiske statistikken teller nå over 120 000 drepte - inkludert minst 10 000 barn - og ni millioner på flukt i eget land og over grensene til Syrias naboland. Et ukjent antall syrere har de siste ukene omkommet av sult i beleirede byer.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Uavhengig av spørsmål om skyld, uavhengig av analyser av verdenssamfunnets manglende politiske handling, samler vi oss nå om ett klart humanitært budskap:  

Vi kan ikke være vitner til at medmennesker i Syria sulter ihjel i beleirede områder. Vi kan ikke være vitner til en sivilbefolkning som fryser, sulter og blør overalt i Syria uten å få tilgang til den hjelpen som finnes. Kravet til politiske beslutningstakere i vårt land, i alle FN-land, er så enkelt som så: Vi krever å få adgang til å gi humanitær hjelp til sivile i alle deler av Syria. Kravet må innfris nå.  

Vår dokumentasjon viser at sult allerede har tatt livet av mange syrere og at enda flere står i akutt fare for å lide samme skjebne. Våre organisasjoner har ressurser til å nå disse menneskene. Vi har mat, medisiner og varme, og vi har hjelpearbeidere som står parate. Men vi trenger sikker og varig adgang til de som trenger oss inne i Syria.  

Krigens folkerett er like klar som vårt krav. Partene i en konflikt har ansvaret for å sikre nødvendig hjelp til sivile som er under deres kontroll. Hvis partene i konflikten ikke klarer å dekke disse behovene, skal upartisk humanitær hjelp sikres tilgang for å hjelpe sivilbefolkningen.  

Forhandlinger mellom partene i Syria-krisen i Genève førte ikke frem, men én konkret humanitær beslutning ble tatt: Sivile skulle få muligheten til å bli evakuert fra gamlebyen i Homs. Det er en glede midt i all den syriske elendigheten at i overkant av tusen sivile kom seg ut. Det er samtidig en stor bekymring at evakueringen skjedde under sterkt kritikkverdige forhold der både sivile og hjelpearbeidere ble beskutt under operasjonen. Igjen er dette et åpenbart brudd på krigens folkerett. Det er partenes ansvar å sørge for sikkerheten til humanitære hjelpearbeidere. Den konstruktive lærdommen av Homs-evakueringen er likevel og tross alt at partene faktisk kan forhandle seg frem til slike konkrete tiltak for sivile. Det må ikke bli et enestående eksempel.

Sikkerhetsrådet i FN har også for første gang nylig samlet seg om en Syria-resolusjon som slår fast at partene plikter å følge krigens folkerett. I en treårig krise av de dystre dimensjoner som Syria-krisen har, må dette skrittet hilses sårt velkommen. Det Syrias sivile trenger nå er likevel ikke flere ord som bare bekrefter det opplagte, men at verdenssamfunnet, ved FNs sikkerhetsråd, setter handling bak ordene sine. Partene må presses til å sikre den humanitære tilgang til alle deler av Syria. Bevisst å hindre sivilbefolkningen tilgang til humanitær hjelp som de trenger for å overleve, er en krigsforbrytelse som skal straffeforfølges. Det vet Sikkerhetsrådet, det vet partene. Dette er en del av det regelverk verdens nasjoner har sluttet seg til og plikter å følge. Ingen politiske beslutningstakere i vår tid kan frasi seg et ansvar for å arbeide utrettelig for respekt for de spillereglene som regulerer væpnede konflikter i vår tid.  

Vi appellerer på det sterkeste til den politiske ledelsen i vårt eget land om å bruke politisk tyngde og diplomatiske kanaler for å få til en offensiv og humanitær handling for uskyldige barn, kvinner og menn, medmennesker, som i dag sulter i Syria.

Vi oppfordrer samtidig til en medmenneskelig dugnad. Du som leser dette kan bli med på den hittil største internasjonale appellen for å gi et synlig tegn på håp for Syrias sivile. Uansett hvor i landet du er og hva du driver med, kan du bli med og sende dette budskapet om engasjement og håp. Vi vil at treårsmarkeringen for krisen i Syria skal bli den siste. 13. mars tenner medmennesker et lys for Syria over store deler av verden. Oppskriften finner du på alle våre nettsider. Tenn et lys for Syria og vis at verden ikke lenger vil være tause vitner til de sivile lidelsene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook