Verden har de siste to ukene druknet i statsbudsjettet: Kutt i antall kvoteflyktninger, kutt i pressestøtten og så store kutt til sivilsamfunnet at ingen har hatt kapasitet til å gjøre noe annet enn desperat prøve å sikre sine egne livsnødvendige tilskudd.

På tross av dette har ikke verden stoppet opp. Syria er fortsatt herjet av krig og lidelse, og Norge har stadig rundt 60 soldater på oppdrag i området for å trene opprørere i kampen mot IS. Det er på tide at den styrkede opposisjonen gjenreiser Syria-debatten.

Per i dag er den norske Syria-politikken et stort paradoks: Norge anerkjente i våres Baath-staten som Syrias legitime regjering, men har samtidig sendt norske soldater inn på syrisk territorium uten å ha fått verken tilgivelse eller tillatelse fra den samme regjeringen til å gjøre dette. Regjeringens påståtte folkerettslige dekning i dette spørsmålet er utilstrekkelig og bestridt blant eksperter på feltet. Ikke nok med det, men informasjonen som har gått ut til våre folkevalgte politikere og norsk sivilsamfunn har heller ikke vært tilstrekkelig. Det burde ikke være slik at informasjon om norsk militær tilstedeværelse på fremmed territorium blir gitt til stortingsrepresentanter via media, i stedet for fra regjeringen og Forsvarsdepartementet. Etter at Raqqa som følge av koalisjonens bombing mer eller mindre er jevnet med jorda, bør det uansett være klart at Norge ikke har noe å gjøre militært i Syria. Det er på høy tid å hente soldatene hjem igjen.