DAMASKUS I GÅR: Småbutikkene på Hamidiya-markedet i den gamle delen av byen åpnes for dagen. Norge har ikke noe å gjøre militært i Syria, skriver artikkelforfatteren. Foto: Louai Beshara / AFP / NTB Scanpix
DAMASKUS I GÅR: Småbutikkene på Hamidiya-markedet i den gamle delen av byen åpnes for dagen. Norge har ikke noe å gjøre militært i Syria, skriver artikkelforfatteren. Foto: Louai Beshara / AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Syria

Syriapolitikk på autopilot?

Per i dag er den norske Syria-politikken et stort paradoks.

Meninger

Verden har de siste to ukene druknet i statsbudsjettet: Kutt i antall kvoteflyktninger, kutt i pressestøtten og så store kutt til sivilsamfunnet at ingen har hatt kapasitet til å gjøre noe annet enn desperat prøve å sikre sine egne livsnødvendige tilskudd.

På tross av dette har ikke verden stoppet opp. Syria er fortsatt herjet av krig og lidelse, og Norge har stadig rundt 60 soldater på oppdrag i området for å trene opprørere i kampen mot IS. Det er på tide at den styrkede opposisjonen gjenreiser Syria-debatten.

Per i dag er den norske Syria-politikken et stort paradoks: Norge anerkjente i våres Baath-staten som Syrias legitime regjering, men har samtidig sendt norske soldater inn på syrisk territorium uten å ha fått verken tilgivelse eller tillatelse fra den samme regjeringen til å gjøre dette. Regjeringens påståtte folkerettslige dekning i dette spørsmålet er utilstrekkelig og bestridt blant eksperter på feltet. Ikke nok med det, men informasjonen som har gått ut til våre folkevalgte politikere og norsk sivilsamfunn har heller ikke vært tilstrekkelig. Det burde ikke være slik at informasjon om norsk militær tilstedeværelse på fremmed territorium blir gitt til stortingsrepresentanter via media, i stedet for fra regjeringen og Forsvarsdepartementet. Etter at Raqqa som følge av koalisjonens bombing mer eller mindre er jevnet med jorda, bør det uansett være klart at Norge ikke har noe å gjøre militært i Syria. Det er på høy tid å hente soldatene hjem igjen.

Det andre momentet er vår tilslutning til sanksjonsregimet som ble meislet ut av EU og USA ved borgerkrigens begynnelse. En FN-rapport fra i fjor beskriver hvordan disse bidrar til å hindre både nødhjelp, mat, og drivstoff fra å nå vanlige syrere.

Dette bør tas svært alvorlig, all den tid vi vet at liknende sanksjoner tok livet av hundretusener av irakiske barn på 1990-tallet. En åpen og reflektert debatt om norsk tilslutning til sanksjonsregimet er langt på overtid.

Med et nytt storting, og så snart det største budsjettsjokket har lagt seg, vil det være naturlig med nye tanker.

Vi vet at flere partier har vært kritiske til regjeringens Syria-politikk slik den har vært ført til nå, og vi håper disse vil komme på banen igjen når de nå er i posisjon til å gjøre noe med det, og ikke la regjeringen holde fast med at «norsk utenrikspolitikk ligger fast».

For utenrikspolitikk bør aldri føres på autopilot.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.