SPLITTELSE: Demonstranter viser fram en karikatur av Syrias president Assad i protest mot regimet under forhandlingene i regi av FN i Genève. Foto: AFP / NTB Scanpix
SPLITTELSE: Demonstranter viser fram en karikatur av Syrias president Assad i protest mot regimet under forhandlingene i regi av FN i Genève. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Syrisk supperåd

Forhandlinger, splittelse og fortsatt krig er stikkordene når en del av partene i Syria-konflikten nå møtes i Genève.

Kommentar

I GENÈVE forberedte FNs spesialutsending Lakhtar Brahimi seg til å løpe fra hotellsuite til hotellsuite for å prøve å få de tilstedeværende partene i Syria-konflikten til å snakke sammen. Under møtet til Verdens økonomiske forum i Davos talte Irans president Hassan Rouhani som om han ikke brydde seg om at iranerne ikke fikk delta på Genève-møtet, men framsto i stedet som et moderat statsoverhode som ville ha utenlandske investeringer i sitt land og fredelige relasjoner med nasjoner over hele verden. Og i Syria sloss regjeringsstyrker mot væpnede opprørere og væpnede opprørsgrupper mot hverandre internt — slik de daglig gjør. Gjennomsnittlig dør rundt 200 syrere hver dag i landets blodige borgerkrig.

BRAHIMI, «Mr. Room Service» har fått en nesten umulig oppgave. Ikke bare nekter utsendingene til Genève-møtet å gå inn i noen dialog med hverandre; de som sitter der er heller ikke representative for den syriske befolkningen. Nasjonalkoalisjonen er den største politiske paraplyorganisasjonen, der flertallet representerer grupper i utlandet. Mange innenlandske politiske opposisjonsgrupper boikotter møtet i Genève. Og det hører med til historien at det har vært stor uenighet om hvorvidt Nasjonalkoalisjonen skulle reise til Sveits overhodet.

SOM OM IKKE ALT dette er nok; den største militære organisasjonen, Den frie syriske hær, boikotter møtet i Genève. Det gjør også alle de andre væpnede opprørsgruppene, enten de er sekulære, moderate eller militante islamister. Det syriske regimet har gått med på å dra til Sveits, men nekter å godta Nasjonalkoalisjonens krav om at Assad må gå av. I stedet strammet den syriske utenriksministeren Walid Muallem Assads krav onsdag da han gjorde det klart at en eventuell avtale om Syria i Genève må godtas gjennom en folkeavstemning i Syria. I klartekst betyr det at Assad kan fuske seg til utfallet, slik han gjør når han velges til president.

UTENVERDENEN er fortvilet over at mer enn 100 000 mennesker er drept i den snart tre år lange borgerkrigen i Syria. Verdens stormakter er splittet. Men det er noen endringer på gang. USA og Russland synes å nærme seg hverandre noe, men uten at det betyr at president Vladimir Putin gir opp sin støtte til Assad. Men det faktum at militante islamister er på framgang en del steder i Syria, gjør både russere og amerikanere bekymret. USA har sin krig mot terror, Russland sin. Men det er de samme fiendene de slåss mot; grupper stort sett ledet av internasjonale terrorister. For Russland er dette et enormt problem i disse dager, bare to uker før Sotsji-Ol innledes.

OG I KRIGEN MOT sunnimuslimske militante islamister har Russland og Iran en viktig alliert — USA. Iranske revolusjonsgardister kjemper på Assads side i Syria, ikke bare mot Den frie syriske hær, men også mot de to store militante organisasjonene Nusra-fronten og Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL). Nusra-fronten er stort sett et syrisk produkt. ISIL som har sitt hovedkvarter i Irak, består av hellige krigere fra mange deler av verden og tilhører al-Qaida-nettverket. Målet er å opprette et islamistisk kalifat. Hva betyr så denne felles trestats-frykten? Jo, at president Bashar Assad for USA er blitt det minste av to onder. USA frykter en sunni-islamsk stat i Syria like mye som Russland og Iran.

NRKs MIDTØSTEN-EKSPERT Sidsel Wold hadde en meget interessant kommentar om dette i helga. Hun skrev at Assad hadde spilt sine kort utrolig godt og at alt vil rakne om han må gå. Wold siterer også USAs tidligere ambassadør til Syria, Afghanistan og Irak, Ryan Crocker.
«Assad er forferdelig, men ikke så forferdelig som de hellige krigerne. Vi undervurderte Assads motstandskraft. Nå må vi akseptere at han ikke går.»

DETTE ER selvfølgelig ikke amerikansk politikk foreløpig, men vi har sett at amerikanerne nøler stadig mer med å sende syriske opprørere våpen fordi de er redde for at disse skal havne i de militante islamistenes hender. Og det er her Iran også ser sin sjanse.
Hassan Rouhani ba om internasjonalt økonomisk samarbeid under sin tale i Davos i går.
Ingen land kan løse sine problemer alene, intet land kan styre over et annet, og vi er alle i samme båt, sa Rouhani i talen som blir betegnet som den viktigste på mange år i Davos. 28. januar skal noen av sanksjonene mot Iran etter planen oppheves for en seks måneders periode. Rouhani vil gi flere innrømmelser, få alle sanksjoner fjernet og få internasjonale oljeselskaper tilbake til Iran. Klarer han det, kan det kanskje også få positive konsekvenser for krigføringen i Syria.
Men det haster å få slutt på den syriske borgerkrigen. Det beste Brahimi kan oppnå i Davos, er å få til våpenhvile i enkelte områder og få opprettet korridorer hvor det kan bringes inn mat til sivile. Men det er dessverre ikke sikkert han engang kommer så langt.