OFFER FOR ASSADS BOMBER: En skadd syrer bringes i sikkerhet i Øst-Ghouta. Foto:Hamza Al-Ajweh/ AFP/Scanpix NTB
OFFER FOR ASSADS BOMBER: En skadd syrer bringes i sikkerhet i Øst-Ghouta. Foto:Hamza Al-Ajweh/ AFP/Scanpix NTBVis mer

Syrisk våpenhvile på papiret, men ikke på bakken

Det er langt fra FNs sikkerhetsråd i New York til Øst-Ghouta. Det får de desperate innbyggerne der erfare etter at president Bashar Assad har trappet opp krigshandlingene.

Kommentar

Noen få minutter etter at medlemmene i Sikkerhetsrådet seint lørdag kveld norsk tid hadde vedtatt en utvannet resolusjon om en 30 dagers humanitær våpenhvile i Syria, angrep syriske fly landsbyen Shifouniyeh i Øst-Ghouta. Litt seinere ble det meldt at syriske bakkestyrker var blitt satt inn i angrepene.

Med ett har det blodige slaget om Øst-Ghouta gått inn i en ny fase. Betyr det så at president Bashar Assad har brutt FNs våpenhvile-avtale? Nei, slett ikke, for FN-resolusjon 2401 er så full av hull at den likner en sveitserost.

Det tok to dager å komme til enighet om denne hittil siste Syria-resolusjonen. Helt til det siste foregikk det en dramatisk tautrekking i møterommene i FN-bygningen. Frykten for at Russland nok en gang skulle legge ned veto mot en Syria-resolusjon fjernet den siste flik av anstendighet blant de andre medlemslandene i Sikkerhetsrådet, minus Russlands våpendrager Kina. Først ble setninger flikket på, deretter ord. Og russerne fikk det stort sett som de ville.

I den opprinnelige teksten som var utformet under ledelse av Kuwait og Sverige, het det at våpenhvilen skulle tre i kraft 72 timer etter vedtaket i FN. Dette fikk russerne forandret ved å bruke det langt mindre forpliktende ordet «umiddelbart». Samtidig ble opprørsgruppene som ikke skulle omfattes av våpenhvilen flere enn den opprinnelige teksten tilsa. Nå heter det at militære operasjoner kan fortsette mot «individer, grupper og organisasjoner som er tilknyttet IS, al-Qaida eller andre grupper som står på FNs liste over terrororganisasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Militsene som kontrollerer Øst-Ghouta består både av radikale islamister med terror på agendaen og mer moderate grupper. Men med den utvannede FN-teksten kan Bashar Assads styrker stort sett angripe dem de vil. Og da går det selvfølgelig også ut over sivilbefolkningen.

Dette må selvfølgelig medlemslandene i FNs sikkerhetsråd ha vært klar over. Og da er det all grunn til å spørre seg om man ikke i hvert fall burde gått et par runder ekstra. For hva hjelper vel utsagnene til USAs FN-ambassadør Nikky Haley om at det hastet med å få vedtatt resolusjonen når det ikke haster med å sette den ut i livet?

FNs barnefond uttalte forleden at det ikke «fantes ord» for å beskrive den råskapen som sivilbefolkningen i Øst-Ghouta nå er utsatt for. CNN-kommentator Nick Paton Walsh gir mening til dette utsagnet, som er en slags orwelliansk nytale. Punkt 1: Etter sju års krig i Syria kan ikke FN, verken som meklerinstans eller potensiell nødhjelpskoordinator, gjøre annet enn ikke å si noe som helst. Punkt 2: Med UNICEF-utsagnet og vedtaket i Sikkerhetsrådet aksepterer FN at verdensorganisasjonen ikke lenger spiller noen rolle i Syria.

«Me veit det, men me liker det ikkje», heter det i et munnhell som skal være fra Vestlandet og som omtaler det faktum at Jesus drakk vin. Vi vet at Bashar Assad bomber, og vi liker heller ikke det. Men Jesus slutter neppe å drikke vin, og Assad slutter ikke å bombe før han får det som han vil.

Utenlandske observatører mener at Bashar Assad har en helt klar strategi med sin nye bakke- og luftoffensiv; å tvinge opprørsgruppene i Øst-Ghouta til en våpenhvile, der han kan diktere vilkårene. Så kan kampene slutte og de sjuke bli evakuert. Men det syriske regimet har et enda større mål, nemlig å tvangsevakuere deler av den «ulydige og forræderiske» sivilbefolkningen som i fem år har nektet å underkaste seg lov og orden. Havner disse i Idlib-provinsen har de bare fått dødsdommen utsatt, for der skal Assad-regimet i neste omgang bombe folk til underkastelse .

FNs våpenhvileresolusjon omfatter ikke bare Øst-Ghota, men hele Syria. I nord står tyrkerne, og få tror at de vil stanse sin offensiv mot den kurdiske YPG-militsen. Og i øst står amerikanerne, som riktignok på papiret bare kjemper mot IS, men som i virkeligheten også ønsker å holde på et stykke syrisk land – når alle partene til slutt skal gjøre opp boet.

Siden den syriske offensiven i Øst-Ghouta ble innledet for ei uke siden, er minst 500 mennesker drept og 2000 skadd. Syriske styrker angriper nå Øst-Ghouta fra flere fronter, melder Al Jazeera. Foreløpig skal opprørerne holde stand, men sluttresultatet synes klart: Bashar Assad vinner nok en gang – med litt hjelp fra FNs sikkerhetsråd.