Syrlig og smilende

Nydelig liten roman fra en skribent som vet hva han gjør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: I en nøkkelscene i Jens M. Johanssons nye roman sitter hovedpersonen Karen Abrahamsen i bilen sørover gjennom Pennsylvania og hører på et innringningsprogram på nattradioen: «Hun likte å høre stemmene, den hverdagslige, nesten ubekymrede ensomheten i dem.» Det er 1973, det er mørkt ute, datteren Judith sover i baksetet og bagasjerommet er pakket fullt av ting de trenger. I førersetet sitter Karen sammen med telefonstemmene på lufta:

«De var alene og de satte seg ned ved radioene sine. Karen kunne se dem for seg i stuene deres, på kjøkkenet, i sofaer eller stoler, hvordan de satt der og ventet. Hun visste ikke hva de ventet på, men det spilte ingen rolle. Det kunne være de ventet på noe som hadde vært, eller noe som skulle komme. Det var litt vakkert, syntes Karen, som om de satt der i hjemmene sine og viste fram sin usynlighet for hverandre.»

Tidsreiser

Tonen i passasjen kan kanskje best karakteriseres som en slags lun kynisme. Den er karakteristisk for «En liten historie om lengsel»: En roman som er syrlig og smilende på samme tid, og turnerer store spørsmål om temporalitet, identitet og relasjoner uten å skryte for mye av seg selv underveis.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer