ARBEIDSLIVSPOLITIKK: Hva bør du stemme hvis du er opptatt av arbeidslivspolitikk? På mange måter er partiene ganske enige, skriver Simen Markussen. På bildet er statsminister, Erna Solberg. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
ARBEIDSLIVSPOLITIKK: Hva bør du stemme hvis du er opptatt av arbeidslivspolitikk? På mange måter er partiene ganske enige, skriver Simen Markussen. På bildet er statsminister, Erna Solberg. Foto: Mariam Butt / NTB scanpixVis mer

Arbeid:

Sysselsettingsfallet blant unge en utfordring

- Mens stadig flere eldre står i jobb har vi i mange år sett fallende sysselsetting blant de litt yngre.

Meninger

På mange måter er partiene ganske enige: Sykelønnsordningen skal bevares (unntatt Venstre), sosial dumping skal bekjempes og vi må gjøre mer for å hjelpe unge ut i arbeid. Slik jeg ser det er dette siste den aller største utfordringen.

Mens stadig flere eldre står i jobb har vi i mange år sett fallende sysselsetting blant de litt yngre. I valgkampen har dette druknet litt i en litt tøysete diskusjon om hvorvidt vi er inne i en krise eller ute av krisen. Sysselsettingsfallet ser ut til å være mer enn et konjunkturfenomen, men i stedet en langsiktig utvikling der spesielt arbeidssøkere uten formell kompetanse i økende grad sliter med å komme i jobb.

Heldigvis har kranglefantene både i Arbeiderpartiet og Høyre vært flinkere til å utvikle politikk på dette området, selv om dette kanskje ikke har vært like mye fremme i valgkampen. Begge partiene har, om vi skal ta programmene på alvor, store ambisjoner for å motvirke utenforskap blant unge. Høyre vil bl.a. prøve ut en ordning der kommunene får sterke insentiver til å forhindre at unge ender på trygd samt bygge ned skillene mellom ledighet og uførhet (som ofte er litt kunstig) for unge.

Arbeiderpartiet vil ha det de kaller en aktivitetsreform for unge der kommunen får en plikt til å sikre at unge med gradert uføretrygd faktisk får arbeid. Begge sier altså at unge utenfor arbeidslivet oftere trenger arbeid – ikke trygd, at kommunene har en nøkkelrolle for å få det til, og de er villige til å bruke sterkere virkemidler enn tidligere for å lykkes.

Både MDG og Rødt går inn for deling av arbeid, eller innføring av sekstimersdag. Ved at alle jobber mindre og går ned i lønn skal det også bli plass til flere personer i arbeidslivet. Jeg vil ikke avfeie forslaget helt. Uavhengig av om dette i praksis øker sysselsettingen virker det naturlig at noe av velstandsøkningen bør tas ut i fritid, og det har vi også gjort historisk (på 30-tallet jobbet vi ti timer mer i uka og hadde langt mindre ferie). Men vi må ikke tro noe annet enn at en slik arbeidstidsreduksjon vil innebære en betydelig reduksjon i samlet inntekt og produksjon.