Regjeringen begår systematiske lovbrudd ved å overlate barn og unge til seg selv, mener kronikkforfatteren. Foto: Stein J. Bjørge / NTB Scanpix 
Regjeringen begår systematiske lovbrudd ved å overlate barn og unge til seg selv, mener kronikkforfatteren. Foto: Stein J. Bjørge / NTB Scanpix Vis mer

Systematiske brudd på barnekonvensjonen

Regjeringen og barne- og likestillingsminister Solveig Horne begår systematiske lovbrudd hver dag. Traumatiserte barn uten forsørgerpersoner blir ikke tatt hånd om av barnevernet.

Meninger

Hva fører det til når multinasjonale aksjeselskap og andre kommersielle aktører tar ansvar for den daglige omsorgen for en av de mest sårbare gruppene barn i samfunnet? Etter å ha jobbet i fem år (2008- 2013) på Hvalstad mottak for enslige mindreårige asylsøkere, har jeg selv erfart hvor store omsorgsbehov mange av barna har. Noen av barna ble boende på Hvalstad i opptil et år før de ble sendt videre til andre mottak.

Hvalstad mottak driftes av Hero Norge AS, det er altså denne kommersielle driftsoperatøren som har den daglige omsorgen for barna. Etter hvert som jeg ble kjent med hvordan UDI strammet inn budsjettene ønsket jeg ikke å jobbe på Hvalstad mottak lenger.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fører en aktiv politikk som bryter med et av sine egne hovedmål. Et av hovedmålene til departementet er «Et samfunn med like muligheter og uten diskriminering». Alle barn på norsk jord skal omfattes av FNs barnekonvensjon. I Norge blir man definert som barn når man er under 18 år. Dette er fastsatt i vergemålslovens paragraf 8 og i barnekonvensjonens artikkel 1. Departementet fører en politikk som bryter med barnekonvensjonen når enslige mindreårige asylsøkere ikke blir tatt hånd om av barnevernet. Disse barna blir diskriminert i forhold til norske barn. Her ser vi en dobbel standard. Denne ulovlige forskjellsbehandlingen er ikke nevnt i regjeringens integreringsmelding. Hva gjøres for å unngå disse lovbruddene?

Barnekonvensjonen ble inkorporert i menneskerettighetsloven i juni 2003. Fra 1. oktober samme år ble den gjeldende som norsk lov. I artikkel 22 i barnekonvensjonen står det at « … dersom det ikke er mulig å finne foreldre eller andre familiemedlemmer, skal barnet gis samme beskyttelse som ethvert annet barn som av en eller annen grunn permanent eller midlertidig er berøvet sitt familiemiljø, som fastsatt i denne konvensjon.» Når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere over 15 år, er ikke dette tilfellet. De får ikke den omsorgen som norske barn får.

Det er ikke hjemmel i norsk lov for å plassere enslige mindreårige asylsøkere i mottak. Det nærmeste man kommer en hjemmel synes å være punkt 2.2 i UDIs egne saksbehandlingsrutiner for enslige mindreårige asylsøkere. De som er over 15 år når de ankommer Norge blir plassert på asylmottak under UDIs ansvar. Personellressurser på asylmottak for enslige mindreårige er heller ikke lovregulert og det stilles få eller ingen krav til bemanning. Dette står i sterk kontrast til hvilke krav som stilles overfor omsorgssentrene som drives av barnevernet.

En evaluering av omsorgsreformen for enslige mindreårige asylsøkere, bestilt av departementet, ble utført i 2014. Her understrekes det at odelstingsproposisjon nr. 28 (2007- 2008) pekte på en forskjellsbehandling og en diskriminering av enslige barn over 15 år som søker asyl, sammenliknet med andre barn.

En av anbefalingene fra evalueringen er at «Aldersgrensen på 15 år bør revurderes. Ved iverksettingen av reformen var det lagt opp til at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år skulle innlemmes i reformen etter to år. Dette har ikke skjedd. Slik bestemmelsene i barnevernlovens kapittel 5A brukes i dag, har ikke enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år tilsvarende rettigheter som andre barn som bor eller oppholder seg i Norge.» FNs Barnekomité behandlet for noen år siden denne forskjellsbehandlingen. Også FNs barnekomités anbefaling var at det statlige barnevernets ansvarsområde skulle utvides til også å gjelde enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år.

Det er UDI som konkurranseutsetter mottaksdrift for enslige mindreårige asylsøkere. Den driftsoperatøren som legger fram et nøkternt botilbud og som kan drifte mottaket innenfor strenge økonomiske rammer har størst sjanse for å vinne anbudskonkurranser. Mange av firmaene og aksjeselskapene som har drevet og driver mottak tjener godt på driften. Hero, som er den klart største driftsoperatøren av asylmottak i landet, hadde i 2014 et driftsoverskudd på 28,4 millioner kroner. Det er godt over to millioner kroner i pluss per måned, og det aller meste er betaling fra det offentlige.

Da jeg jobbet på Hvalstad mottak hadde mottaket et eget team som jobbet med å identifisere mulige ofre for menneskehandel. Etter en ny anbudsrunde ble Menneskehandels- teamet for dyrt i drift for UDI og Hero og ble lagt ned. Flere ansatte ble sagt opp. Resultatet av innstrammingstiltakene ble at kvaliteten på mottaksdriften og omsorgen for barna ble dårligere. Det var økonomi som telte mest for UDI og Hero.

Hva er årsaken til at det store flertallet av enslige mindreårige asylsøkere ikke blir tatt hånd om av barnevernet? Det er helt klart at det verken er eller har vært noen politisk vilje til å gjennomføre de uttalte intensjonene.

Men er det hele årsaken? Ønsker regjeringen å sende et signal til de landene barna kommer fra om at de ikke er ønsket i Norge? Bryter norske myndigheter internasjonale konvensjoner av innvandringsregulerende hensyn? Jeg stiller meg også spørsmålet om myndighetene satser på at befolkningen i Norge ikke bryr seg eller ikke har nok kunnskap om hva som faktisk skjer.

Det er pinlig at departementet systematisk og bevisst bryter loven. Hvorfor hører ikke regjeringen på FNs barnekomité, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, SOS-barnebyer, Barneombudet, Redd Barna, Advokatforeningen og andre, som understreker alvoret i at enslige mindreårige asylsøkere ikke får den behandlingen de har krav på? Dagens politikk er diskriminerende, og regjeringen driver ulovlig forskjellsbehandling. Hvorfor vil ikke Solveig Horne følge norsk lov?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook