Systemfeil i Forsvaret

EN 21-ÅRIG

soldat har druknet under en militær øvelse i Balsfjord, og nå står to unge befal noen få år eldre på tiltalebenken. Ulykken er tragisk, og den blir ikke mindre tragisk av at to unge menn kan risikere en streng straff for det som først og fremst er systemfeil i Det norske forsvar. Av Dagbladet framgår det at den eldste befalingsmannen var 25 år da ulykken skjedde og til vanlig var han administrasjonsoffiser, men ble beordret til dobbelt ansvar som kompanisjef. Oberstløytnant Sverre Bae har ledet den militære undersøkelseskommisjonen som gransket drukningsulykken og sier til NTB at den som leder et kompani «har 160 unge liv til låns i ett år».

Det er et ekstremt ansvar å gi til en 25 år gammel fenrik og midlertidig løytnant assistert av en annen 25 år gammel fenrik. En fenrik er den nest laveste befalsgraden i Norge og tilsvarer det som internasjonalt kan kalles en second-løytnant. Blant våre allierte ville det være helt utenkelig å gi en second-løytnant et ansvar som i dette tilfelle. Men det blir like feil å lete etter syndebukker for ulykken blant de to 25-åringenes overordnete. I USA/UK/Frankrike ville en langt eldre og mer erfaren sersjantmajor eller tilsvarende vært den reelt ansvarlig for øvelsen, men de finnes ikke i Norge.

NORGE ER

det eneste landet i NATO uten et profesjonelt spesialistbefalskorps, altså det som noen ganger refereres til som underoffiserer, et ord som kan misforståes da det for noen gir assosiasjoner til mellomkrigstidens klasseskiller. Spesialistbefalet er ledere og instruktører på grunnplanet i avdelingene og organiserer treningen av soldatene. De fungerer også som avdelingenes kollektive hukommelse. Hvis de krigs- og stabsskoleutdannete offiserene er akademikerne, så er spesialistbefalet praktikerne som behersker det militære håndverket. De har en erfaringsbasert kompetanse som over tid har gitt dem en vurderingsevne og intuisjon som gjør at de ikke trenger å slå opp i tykke sikkerhetsmanualer og finlese forskrifter for å vite hvordan de skal trygge soldatene sine. Dette er folk vi mangler i Det norske forsvaret.

I annen offentlig eller privat virksomhet, for eksempel på et sykehus eller i byggebransjen, er det en selvfølge at et godt (og trygt) resultat er avhengig av en kombinasjon av både akademikere og praktikere. Dette er en erkjennelse som langsomt har sivet inn i Det norske forsvaret i tråd med stadig mer krevende skarpe oppdrag.

DEN NYLIG

vedtatte nye befalsordningen er et stort skritt i riktig retning, men det som mangler er et identifiserbart spesialistbefalskorps med grads- og karrierestiger atskilt fra de andre offiserenes slik man har hos våre allierte. Da vil spesialistbefalet lettere få den tyngden som kan være nødvendig for å gå imot høyere offiserer for eksempel når de mener sikkerheten ikke er nok ivaretatt. Så lenge spesialistbefalet mangler vil det være en pris å betale i form av ulykker, nesten-ulykker, frostskader etc, og dette er i fredstid. I avisartikler fra Irak og i blant annet den nylig utgitte boken «Generation Kill» kan man lese seg til hvor avgjørende spesialistbefalet er for soldatenes overlevelsesevne i en kampsituasjon. Hvordan norske soldater med 25 år gamle fenriker som kompanisjefer og uten spesialistbefal ville klart seg i en kampsituasjon kan man bare tenke seg til.