Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Systemskifte i kunsten?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ROTTERDAM (Dagbladet): - Samtidskunsten opererer med et nytt og utvidet begrep for billedkultur, og ikke innenfor den tradisjonelle forestillingen om Beaux Arts (de skjønne kunster). Dette sa Catherine David på konferansen «Changing the System?» i Rotterdam søndag, og den franske kuratoren fikk selv erfare hvor omstridt et slikt skifte virker, som dristig og utskjelt leder av Documenta-utstillingen i Kassel for to år siden.

  • NIFCA - Nordisk senter for samtidskunst - sammen med kunstakademiene i Amsterdam og Malmö, samt utstillingsinstitusjonen Witte de With i vertsbyen var ansvarlig for opplegget, hvor kunstnere og kuratorer fra en rekke land hadde mye å si om behovet for et systemskifte i det internasjonale kunstlivet. Avantgarde-veteranen Joan Jonas fra USA beskrev forholdet til det etablerte kunstsystemet som å ri på en elefant med beina tungt plassert i et terreng av politikk og økonomi, mens landsmannen Jimmie Durham så det som et felt hvor «mafiagrupper» av samlere, museumsledere, kunsthistorikere og gallerister styrer det meste. Den finske videoskaperen Eija-Liisa Ahtila hadde opplevd sin suksess i samme system som forvandlingen fra utforskende kunstner til omreisende sirkusartist.
  • Det mest påtakelige er likevel hvordan kunstsystemet har ekspandert - også globalt - det siste tiåret, og derfor kan denne kvantitative spredningen fortone seg tydeligere enn det skiftet i karakter David snakket om. Biennalene har blitt flere på 90-tallet, og samtidig som dette åpner for alternative muligheter for flere kunstnere, virker de samtidig som kanaler til å bringe nye navn inn i det gamle systemet. De tunge institusjonene vokter også sitt hegemoni i kunstlivet på andre felter. Et ferskt eksempel er Museum of Modern Art i New York, som har overtatt styringen av det kjente prosjektsenteret PS 1.
  • Likevel har dagens institusjoner en differensiert profil, og verken kunstnere eller kuratorer vil - som fortidas futurister - brenne museene. Ei heller bruene til dem. - Museet kan virke som en maskin, men innholdet du får gjennom, er viktigere enn institusjonen, hevdet norske Ingmar Dragset. Derfor er forandringen av en pompøs presentasjonsmåte som virker fremmedgjørende for nye publikumsgrupper, et helt nødvendig systemskifte.