Syt og savn

Hva om vi slutter å sutre og blir sinte? Bare for å få litt fart i sakene.

NÅ VET VI DET

. Norge er en sutrenasjon av dimensjoner. Bare grekerne klager mer, viser en undersøkelse. Aldri har så mange nordmenn hatt så mye penger og så mange materielle goder som nå. Men vi syter og sutrer. Er det fordi vi ikke skiller mellom syt og savn?

VI SAVNER

verken mat på bordet, rent vann å drikke eller muligheten til utdannelse. Riktignok stiger arbeidsløsheten. Forskjellene på rik og ikke så rik øker. Den norske ærligheten er ikke lenger hva den var. Og det har den vel heller aldri vært. Men nå får vi bevisene daglig ved å bla opp i finansaviser og se bildene av alle dressmennene i tiltaleboksen. Spørsmålet jeg av og til stiller meg, er om vi egentlig synes den stygge siden av råkapitalismen er så skrekkelig. Kanskje vi synes det er litt gøyalt at også Norge er på verdenskartet av millionærskurker, såkalte smartinger og pengesjonglører. Så kan vi riste på hodet over pengesummer vi ikke fatter. Eller vi kan entusiastisk forarges over gylne fallskjermer som er like virkelige for de fleste av oss som å finne ei diamantgruve på Hønefoss.

DEN METTE MAJORITET

behøver ikke ende opp i et sutrekor hvor alle står med hodet dypt inne i sin egen navle. Nærsynthet gjør grådig, og grådigheten øker forskjellene i et samfunn hvor likhetsprinsippet faktisk har vært drivkraften til at så mange av oss har fått et godt liv. Direktør Kjell Roland ved ECON Analyse gir oss noe å tenke på i Dagbladets reportasje over sutrerne i nord: «Det er et paradoks at rikdommen har redusert vår evne til å se framover.»

DET NYRIKE

Norge trenger en majoritet som har overskudd til å sette søkelys på kvaliteten av det Norge vi vil leve i. Og den mette norske majoritet kan bli demokratiets og velferdssamfunnets korrektiv. Bare mennesker med overskudd klarer å se lenger enn de daglige behov. Akkurat slik som overklassekvinnene var viktige pådrivere for kvinnelig stemmerett i de fleste vestlige land. De omsatte sitt savn fra syt til raseri. Og det er i dag mange med penger og makt som kan trekke hodet ut av navlen og ta valget om man vil være med på å påvirke hva slags fellesgoder vi skal ha i framtida.

HELT KONKRET:

Vil vi slippe å få et brev fra fastlegekontoret på Notodden, hvis vi bor i Grenland og er over 80 år, hvor det tørt står at man er den heldige vinner av splitter ny fastlege. Uten forvarsel og dårlig forklart. Er det greit at man bryskt blir bedt om å komme tilbake til postkontoret en annen dag når man har stått en time i kø for å hente det som står på lappen fra posten? Årsaken er at man ikke har tid til å lete. Filleting? Syting? Kanskje det. Men det er all grunn til å reagere på dårligere kvalitet på tjenester i et stadig rikere samfunn.

Poenget er at vi må prioritere mellom ergrelsene.