I Dagbladet 3/9 gjør Are Saastad fra Reform et forsøk på å forsvare menns rett til å sutre. I følge Saastad påstås det nemlig ofte at menn syter for mye og han mener at «noen menn har grunn til å sutre».

Saastad kommer med en rekke eksempler på arenaer der samfunnet tilsynelatende har utgitt menn for å være vinnerne, men der sannheten er at det ikke gjelder alle menn. Han skriver at det «fortsatt er flest menn som sitter med makt. Men langt fra alle menn gjør det». Menn er ikke bare skoletapere, de topper også selvmordsstatistikken, alvorlige psykiske lidelser, rusmisbruk, trafikkulykkestatistikken, kriminalstatistikken, og på toppen av det hele lever de kortere enn kvinner. Forstår jeg Saastad rett, gjelder hans forsvar menn uten makt i en vanskelig situasjon der forventinger, roller og maskuliniteten deres settes på prøve. Problemstillingene Reform tar opp er for så vidt interessante i seg selv. Men hva det har med likestilling å gjøre, er derimot uklart.

Menn, og Reform på vegne av menn, må gjerne syte så mye de vil, men ikke kom og si at alle disse problemstillingene har oppstått på grunn av likestillingen. Ikke bare oppleves det som banalt, men når man går inn i tallmaterien, viser det seg at flere av eksemplene som brukes er områder der det vitterlig har blitt bedre for menn de siste årene. Forskjellene mellom menn og kvinners helse har blitt likere de siste 20 årene, parallelt med at vi har blitt mer likestilte. Både menn og kvinner lever stadig lenger, og mens menn lever i gjennomsnitt kortere enn kvinner, har kvinner gjennom hele livet flere sykdommer og helseplager. Også i statistikkene for trafikkulykker, psykisk uhelse og selvmord viser det seg at forskjellene mellom menn og kvinner har blitt mindre. Så forklaringene er sammensatte og har kanskje mindre med kjønn å gjøre.