Sytete Persson

«Personliga Persson» blir for puslete for Ullevaal.

A Camp er Nina Perssons hvileprosjekt mellom Cardigans-slagene, og hennes lavmælte countrypop burde være avslappende nok. «Tyst, tyst» sier hun i mikrofonen før første låt, kanskje med fjorårets svært snakkesalige Rockefeller-publikum i minne?

Bandet har verken den autoriteten eller det trøkket som kreves for å tilfredsstille så mange folk på én gang, og vakre Perssons stemme holder ikke stadionkvalitet. Personlig synes jeg hun tenderer til å bli sytete. Det burde funket på gruppas eneste rocka låt «Hard As A Stone» , men det så virkelig ikke ut som om hun mente det hun sang. Dårlig lyd og/eller elendig diksjon gjorde det nærmest umulig å oppfatte ordene. Det tok seg litt opp med den vakre balladen «Angel of Sadness» , men publikum våknet ikke før Persson dro den velkjente munnspill-innledningen fra hitlåta «I Can Buy You» .

LAVMÆLT: Nina Persson hadde ingen god dag på Ullevaal i går.