SKRUE: Så du Ariel Pink på Øya og syntes det var ræva? Jada, men han er fantastisk på plate.   Foto: Stephen Lovekin/Getty Images/AFP
SKRUE: Så du Ariel Pink på Øya og syntes det var ræva? Jada, men han er fantastisk på plate. Foto: Stephen Lovekin/Getty Images/AFPVis mer

Syv grunner til å elske denne narkoflørtende 36-åringen

Ariel Pink med et av årets vakreste album.

ALBUM:  Åh, herregud, jeg elsker Ariel Pink. Så da jeg skulle forklare en kollega HVORFOR jeg synes dobbeltalbumet «Pom Pom» er et av årets mest fascinerende plater, måtte jeg rett og slett lage en liste.

Så her er den:

1. Ariel Pinks totalt uforutsigbare og psykedeliske låtskriverteknikker. I hans univers vet man aldri hvor gitarriffet kommer til å ta deg eller hva som vil skje før man står midt oppi det.

«Sexual Athletics», for eksempel, begynner som funkrock med erigert penis og ender som en vokalharmonisk og togtøfferytmisk nattasang.

Joda, musikken kan sende tankene tilbake til Nuggets og sekstitallspykedelia, men i så fall er den parret med surf, lofi-indie, Animal Collective og Kurt Cobain.

2. Noen av låtene kan bestå av uutgrunnelig gitarkaos og fullstendig uforståelig vokal, men det er alltid, uten unntak, skjønnhet i bunn.

3. «Put your number in my phone», låta som gjennom Ariels melankolske stemme, blide gitarriff, vokalharmonier og bruk av telefonsvarer, er en hjerteskjærende beskrivelse av å være helt desperat singel.

Uten tvil en av årets beste låter.

4. Popkulturreferansene. En koko hyllest til gele og småkjeks i «Jell-o», solariumsfregnede jenter i «White Freckles» osv. osv.

5. Humoren. Med hoiing og orgelhurlumhei høres «Plastic Raincoats in the Big Parade» ut som en absurdlatterlig modernisering av Strawberry Alarm Clocks kvakkende «Birdman of Alkatrash», eventuelt Beatles' trallende «Sgt. Pepper».

Ariel Pink klarer å modernisere psykedeliaen der Flaming Lips feilet på «With a little help from my fwends».

5. Det hjemmesnekrede lydbildet på «One summer night», som får en til å tenke på skeive sommernattsnachspiel der alle er litt for fulle og den ene høyttaleren er sprengt.

6. Tekstene og utrop som «Let's go to the sexual olympics!»

7. Hvor vakkert, vakkert, vakkert alt er. Og hvordan en vindskeiv og narkotikaleflende trettiseksåring gang på gang viser oss skjønnheten i å ikke følge spillereglene.