Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

T o Russland

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TVISYN: Det er underlig, men det virker faktisk som det finnes to Russland. I hvert fall her i Norge.Det ene er vår vennlige og reformerte nabo, han det er stor stas å samarbeide med, søke om samarbeid om gassutvinning på Stockmanfeltet med, utvikle industri for, gjerne selge norsk laks til. Han er den knakende kjekke karen hvis største svakhet må være en kjærlighet til vodka og melankolske sanger etter de viktige møtene.

OG SÅ ER DET DETTE andre Russland, som holder på langt der borte og nede i Tsjetsjenia. Med en hær som dreper uskyldige, som torturerer og mishandler, en kolonimakt som ikke har skydd noen midler for å slå ned opprør. Her møtes fundamentalistisk terror med statlig terror, et hode for et øye og en kjeve for en tann. I fritida går som kjent den samme hær gjerne løs på sine egne. Som den unge soldat som ble sendt hjem uten bein eller kjønnsorgan, etter mishandling av sine egne. Tsjetsjenske ofre får sjelden like stor oppmerksomhet. Mest fordi ingen journalist som er livet kjært tør å oppholde seg i, eller befatte seg, med Tsjetsjenia. Det må ha vært i dette andre, grusomme Russland at den modige journalisten Anna Politkovskaja, hun som fikk alle oss andre til å føle oss så feige, nylig ble likvidert. Kanskje av myndighetene, kanskje ble jobben privat outsourcet. Det finnes jo så mye lovende privat initiativ i Russland nå. Det er et land simpelthen fylt av forretningsmuligheter.

FOR EKSEMPEL FOR norske A-pressen, som ifølge DN nå kan tjene 400 millioner på å selge sin andel av storavisa Komsomolskaja Pravda. Og den som skal kjøpe A-pressens aksjer er Gazprom Media, eid av statskontrollerte Gazprom, igjen kontrollert av Kreml. Men det kan jo umulig være det samme Kreml som så særdeles sannsynligvis hadde noe med drapet på Anna Politkovskaja å gjøre. Dette Kreml er sikkert trygge eiere av medier. De har ikke blod på hendene. De elsker sikkert kritisk journalistikk. Hos dem kan sikkert framtidas Politkovskajaer få trygge arbeidsforhold og god pensjon.

DET ER SANNELIG GODT vi klarer å tenke på dette landet som to Russland. For hva skulle vi ellers gjort?