Ta det på kafé

KATOLISISME 2: Arne Berggren og Einar Gelius krangler i media. Og de er svært uenige, og svinger innom både vielser i telefonkiosker, missekonkurranser og kondomer. Det er mange morsomme anslag i denne debatten, men dypest sett ligger det et alvor under denne diskusjonen, en søken etter Gud som hadde fortjent et bedre saklighetsnivå. For når ting blir så unyansert som det nå har blitt, burde Gelius og Berggren heller tatt seg en tur på kafé.

Der kunne de svidd av alle de usaklige fordommene mot henholdsvis den katolske kirke og den norske folkekirken: Gelius tror at katolikkene dyrker (!) paven, og at lengselen etter det absolutte bare er psykologisk. Som om du kan skille møtet med Gud helt fra dine sosiale omgivelser?

Berggren på sin side snakker om publikumsorienterte statskirkeprester som om de var en rase, og at man ikke kan erfare og være i dialog med Gud innenfor statskirkens murvegger.

Ikke bra, gutter. Dette står til stryk. Men jeg mener det er viktig når Berggren etterlyser en felles kurs i trosspørsmål i statskirken. Det er viktig å høre på grunnene til at han ikke føler seg hjemme i folkekirkens teologi. Det er viktig når Gelius søker teologiske begrunnelser på katolske lærespørsmål. Jeg er fristet til å sitere Paulus, som pålegger oss kristne at vi «ikke skal holde på med krangel (...) Det tjener ikke til noe, men virker ødeleggende på dem som hører på.»