Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Ta imot de trengende

Vi må ta inn flyktningene som bare kan hjelpes her.

Meninger

Til tross for at både Fremskrittspartiet og SV trakk seg fra forhandlingene om Syria-flyktningene ble en blokkoverskridende koalisjon enig om et bærekraftig og fornuftig resultat: Norge skal ta imot 8000 flyktninger fordelt over tre år og støtten i nærområdene økes med 500 millioner over to år.

Til tross for at både Fremskrittspartiet og SV trakk seg fra forhandlingene om Syria-flyktningene ble en blokkoverskridende koalisjon enig om et bærekraftig og fornuftig resultat: Norge skal ta imot 8000 flyktninger fordelt over tre år og støtten i nærområdene økes med 500 millioner over to år. Partiene fortjener ros for at Norge nå tar sin del av ansvaret for å løse denne enorme humanitære katastrofen, men ris for å «[omdisponere] innenfor bistandsbudsjettet» (se pdf). Da hjelper vi ved å ta fra dem som trenger det mest framfor at vi som lever i overflod her hjemme bærer en større del av byrden.

I lys av småligheten er det desto viktigere at vi i den videre prosessen setter integreringshensyn til side og tar inn flyktningene som bare kan hjelpes her.

Å bosette 8000 flyktninger vil bli en krevende prosess for kommuner som allerede sliter med å håndtere flyktningstrømmen. Det kan da være fristende å velge de flyktningene som glir lettest inn i det norske samfunnet. Vedrørende kvoteflyktningene har Regjeringen allerede sagt at de vil velge dem med «størst sjanse for vellykket integrering». Det vil være et massivt feilgrep.

Én krone kan ikke brukes to ganger og valget om å ta imot flyktningene koster. Når vi har valgt det dyre alternativet: å ta imot flyktninger her hjemme framfor å hjelpe flere i nærområdene, er det essensielt at vi tar imot de flyktningene som har særskilte behov og ikke de som best kan hjelpes i nærområdene. Vi må derfor ta imot palestinere, alenemødre, desertører, seksuelle minoriteter og funksjonshemmede, som få i nærområdet er villig til å ta inn. Velger vi annerledes vil det nåværende vedtaket ha vært en feilprioritering.

Kommunene og sivilsamfunnets organisasjoner inviteres nå med på en «dugnad for å lykkes med mottak, bosetting og integrering» (se pdf). Staten bidrar selv med 50 millioner ekstra i tilskudd og Husbankens rammer økes med 30 millioner. Det beløpet bør Stortinget vurdere å øke i neste omgang. Samtidig må vi ha forståelse for at kommunene er nødt til å finne kreative, midlertidige og ikke-optimale løsninger framover. Vi må ikke la det beste bli det godes fiende når dugnaden skal gjennomføres.