LIKESTILLING: Veien mot toppen er ikke lik for kvinner og menn, skriver Aksel Braanen Sterri. Her: LO-leder Gerd Kristiansen (til venstre) og leder av NHO Kristin Skogen Lund. Foto: Scanpix
LIKESTILLING: Veien mot toppen er ikke lik for kvinner og menn, skriver Aksel Braanen Sterri. Her: LO-leder Gerd Kristiansen (til venstre) og leder av NHO Kristin Skogen Lund. Foto: ScanpixVis mer

Ta kvinner på alvor

Å se bort fra hvordan samfunnet er organisert, slik Kjetil Rolness gjør, er ikke å ta kvinners interesse på alvor.

Kommentar

«Selv den mest indignerte debattanten, Elisabeth Grieg, har til nå ikke pekt på en eneste konkret forskjellsbehandling eller strukturell mekanisme som har rammet kvinnelige sjefkandidater», skriver Kjetil Rolness i et svar til min kommentar i Dagbladet.

Jeg la mye vekt på å sannsynliggjøre at kvinner (og menn) blir forskjellsbehandlet i min forrige kommentar, en konklusjon som finner støtte i en nylig forskningsgjennomgang: «Det er bevis for en signifikant diskriminering mot kvinner i arbeid med høy status og som er mannsdominert».

Jeg skal nå utbrodere hvorfor de strukturelle mekanismene trolig står for en større andel av kjønnsforskjellene mellom kvinner og menn i det norske arbeidsliv.

Rolness og jeg deler oppfatningen om at kvinner og menn har ulike preferanser og at disse «er den enkleste og mest åpenbare forklaring på kjønnsubalansen» i arbeidslivet.

Men i motsetning til Rolness mener jeg at konteksten er avgjørende, både for hvordan preferanser formes og for hvilke utslag preferansene gir. Men dette er ifølge Rolness å framstille kvinner «som viljeløse vesener, prisgitt krefter utenfor dem selv.»

Det er selvfølgelig ikke et selvstendig mål at kvinner og menn skal dele alle posisjoner i samfunnet helt likt. Og selv om kvinner og menns preferanser til dels er produkter av samfunnet de lever innenfor ville det ikke være ønskelig å tvinge folk inn i stillinger og sektorer de ikke ønsker å jobbe innenfor.

Men skal vi ta kvinner på alvor, bør vi også kunne vurdere om vi kan gjøre endringer i arbeidslivet som gjør det mer tilpasset kvinners interesser.

Vi vet at samfunnet tradisjonelt har vært organisert på en måte som har vært i strid med kvinners interesser. At så få kvinner velger yrker og posisjoner som gir tilgang på høy status og materielle goder kan tyde på at samfunnet fortsatt er organisert på en slik måte at de ulike kjønnenes preferanser gir menn mer makt og flere sosiale goder enn kvinner.

Hvis jeg forstår Rolness rett så forutsetter han at dette ikke er tilfelle i dag. Han antar at organisasjoner er organisert på den måten de bør være organisert på fordi de er organisert på den måten i dag.

Private selskaper vil organisere seg slik at de maksimerer profitt. Alle er velkomne til å jobbe og kjempe om de beste posisjonene. Vil du ikke være med på leken, får du finne deg annet arbeid. Det samme gjelder i akademia og i departementene, bare med en annen premie enn profitt.

Men hvorfor forutsette at alle yrker og alle posisjoner er like tilpasset begge kjønns interesser? Eller er det et irrelevant spørsmål for Rolness?

Vi har allerede gjort store framskritt på velferdsstatens område. Nå tror jeg ikke Kjetil Rolness er noen motstander av pappakvote og kvinnevennlige velferdsordninger, som barnehage og foreldrepermisjon på statens regning. Men dette er alle endringer i organiseringen av samfunnet som både har gjort kvinner mer attraktive i arbeidslivet og som gjorde det aktuelt for flere å ta arbeid.

En spennende og grundig eksperimentstudie publisert i American Journal of Sociology får dette fram på en god måte. Den viser at når kvinner og menn blir presentert for et scenario hvor de har tilgang til foreldrepermisjon, subsidiert barnehage og fleksibelt arbeid, ønsker både kvinner og menn et egalitært forhold hvor begge arbeider og deler byrden i hjemmet.

Men når de ikke blir presentert for slike tilbud, er det mange menn og kvinner som heller vil unngå å få barn, mens en stor andel av kvinnene ser for seg et liv hvor mannen er hovedforsørger.

Vi ser altså at preferansene endrer seg etter hvordan arbeidslivet og velferdstilbudet er organisert.

Økonomen Claudia Goldin har i en grundig studie av bedrifter i USA, vist at innretningen på arbeidet påvirker utenfor forskernes laboratorier. Når lønn knyttes til arbeid på spesifikke ugunstige tidspunkt og opprykk gis til arbeidstakere som sitter hele dagen på kontoret, så sakker kvinner etter.

Goldin viser også når arbeidsplasser legger til rette for mer fleksibilitet og ikke belønner tilstedeværelse på kontoret til alle døgnets tider, søker flere kvinner seg til slike yrker. Da var det plutselig deres preferanse å bli farmasøyter.

Det er altså ikke nødvendigvis slik at kvinner ikke ønsker å bli ledere eller partnere i forretningsadvokatselskaper fordi det er for tøft eller fordi de er så smarte at de foretrekker et mer balansert liv.

Det vi vet er at gitt den måten vi har organisert lederrollen og veien mot partner i forretningsadvokatselskaper og gitt de kravene vi stiller til mødre, er den kombinasjonen uønsket for mange. Endres derimot arbeidet, forventningene til morsrollen og velferdsordningene i mer kvinnevennlig retning vil det også være flere kvinner som søker seg til disse jobbene.

Å for eksempel legge til rette for at kvinner kan arbeide mer fleksibelt er nettopp å ta deres preferanser på alvor. Å late som om de bare kan velge mellom å jobbe et sted som passer dem eller gjøre noe annet er derimot å ignorere hvilken rolle samfunnets organisering har for begge kjønns like muligheter.

Når menn bestemmer eller skriver innlegg i avisene, glemmer de fort at kvinner har andre preferanser enn dem. Det forhindrer dessverre kvinner i å leve så frie liv som de har krav på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.