Ta Norge i bruk

Bondevik II regjeringen er en Per Kristian Foss-regjering - en Høyreregjering fjernt fra den siviliserte og demokratiske kapitalismen. Det skriver Jens P. Heyerdahl d.y. i en redigert versjon av talen han holdt for Oslo Arbeiderparti  på 1.mai.

DET ER INGEN selvfølge - med min bakgrunn - å bli invitert til et 1.mai arrangement i arbeiderbevegelsens regi. Men jeg har vært så heldig, at jeg allerede i svært unge år, kom i nærkontakt med LO-tillitsvalgte som gjorde et sterkt inntrykk på meg ved sin romslighet, sine store kunnskaper og evne til helhetstekning. Særlig disse på det lokale plan i ulike industribedrifter har hatt en sterk påvirkning og preget mine holdninger. Det var og er tillitsvalgte som representerer holdninger som vi mer enn noen gang trenger hos våre fagforeningsledere. Det er entusiasme båret frem i et ønske om forbedringer, og ikke minst en tro på at fremtiden kan påvirkes og formes. Det er innsikten om at disse målene ikke kan nås uten kameratskap, uten varme og lojalitet, uten et samarbeid bygget på samhold, og uten sans for praktiske løsninger. Det er forståelsen av at man må stålsette seg i nederlag, at det bare er humper i veien mot de langsiktige mål. Det er kunnskapen om at uten å gjøre hjemmeleksen på grundigste vis kommer man ingen vei. Og til sist, er det vissheten om at uten tålmodighet og utholdenhet kommer man ingen steder hen selv om den kan være smertefull og krevende. Tidsåndens rastløshet er ingen god følgesvenn og fører ofte til intet. Det er en påminnelse om at samhold og fellesskap gir trygghet - selve kjernegrunnlaget for frihet, individuell frodighet, utfoldelse og skaperkraft.

Artikkelen fortsetter under annonsen

INGEN BEVEGELSE er sterkere enn det svakeste leddet. Derfor er det innad rettede partiarbeid av vital betydning. Det å gjøre noe for fellesskapet - enten det gjelder samfunnet generelt eller et bedriftsfellesskap og se det vokse seg stort og sterkt, gir også den største gleden, og ikke det som synes å være kjernen i tidsånden å søke å kare mest mulig til seg selv på bekostning av fellesskapet.

Noen forsøker å skjule og å tilsløre sin krenkelse av fellesskapets interesser ved å gi gaver til ulike formål, for derved oppnå en høyest ufortjent respektabilitet. Men etter hvert som denne uskikken har fått utbredelse, er den blitt lettere å gjennomskue. All erfaring viser, at i alle samfunn gjennom historien som er preget av mye penger, gods og gull, så utvikles korrupsjon eller korrupsjonslignende tilstander. Det er all grunn til å tro, at det norske samfunn også er rammet av slike lidelser. Og det vil komme frem etter hvert. Tegnene er for tydelige. Ikke minst derfor er det viktig å få til et politisk regimeskifte i høst, et skifte av verdigrunnlag i regjerningskontorene og bort fra en statsminister, som bare han kommer i rampelyset, velsigner alt og alle, likt og ulikt uten å ta seg bryet med å undersøke hva han egentlig støtter og velsigner. Tant og fjas og utenpåklistret lederskap, det er ikke et lederskap Norge og det norske folk trenger.

BONDEVIK I regjeringen var en Lahnstein regjering. Jeg kan si mye positivt om Anne Enger Lahnstein, men jeg skal la det ligge ved denne anledning. Bondevik II regjeringen er en Per Kristian Foss-regjering - en høyreregjering, som er styrt av den ytterste mørkeblå fraksjon innen Høyre, fjernt fra den siviliserte og demokratiske kapitalisme som tradisjonelt har vært den rådende holdning i Høyre. Mange høyrefolk ser på Foss-fraksjonen med frykt og engstelse, da den står for en vulgær kapitalisme fjernt fra en kapitalisme preget av hjertedannelse og omtanke som var Erling Norvik, Kaci og etter hvert Kåre Willoch\'s bumerke. Det synes som om Foss-regjeringen er mest opptatt av å gjøre de rikeste blant oss enda rikere, i strid med den grunnleggende rettferdighetsfølelsen i vårt land. Det jeg sikter til spesielt er skattereformen som ble forsert gjennomført i slutten av året 2004 av Foss-regjeringen, og som er en gavepakke til de aller rikeste i det norske samfunn, i strid med grunnleggende prinsipper for skattebyrdenes fordeling. De prinsipper som er krenket er følgende:

1. Personer som har liten inntekt skal betale lite skatt

2. Personer som tjener mye skal betale mye skatt

Etter skattereformen i høst vil mange av de rikeste ha en skatteprosent - reelt sett - på under 10 prosent. Noen hevder at det skyldes krav fra EU-hold. Jeg har konferert med flere blant landets fremste skatte- og EU/EØS-eksperter, som karakteriserer dette som rent tøv og forsøk på å unndra seg ansvaret for å utvikle forskjells-Norge.

JEG VIL GJERNE også si noen ord om viktigheten av bedriftsdemokratiet i arbeidslivet og høyrekreftene og Foss sine pengevenners forhold til bedriftsdemokratiet. For arbeiderbevegelsen er bedriftsdemokratiet en fanesak, en av de viktigste saker som arbeiderbevegelsen - med et unikt samarbeid mellom parti og fagbevegelse - bokstavelig talt hand i hand, har kjempet frem og utviklet i norsk arbeidsliv. Bedriftsdemokratiet er ikke bare en viktig del av et demokratisk tenkesett og en livsholdning, men en vesentlig styrkefaktor i verdiskapningen i norsk nærings- og arbeidsliv.

I de seneste år har gammelkapitalistisk tangegods fått stadig større innpass. Dette går ut på, at det er eiernes interesser som er det eneste viktige i utviklingen av industri og næringsliv. Dette syn er en alvorlig trussel mot grunnleggende prinsipper som arbeiderbevegelsen er tuftet på, og i strid med prinsipper som i særlig grad har bidratt til verdiskapning og høy levestandard. Fremveksten av dette gammelkapitalistiske tenkesett representerer et av de tydeligste trekk ved høyredreiningen av det norske samfunn.

Alle steder hvor partiet og fagbevegelsen har innflytelse, må det påses at det velges inn personer til styre og bedriftsforsamling som forholder seg positivt til de prinsipper og lover som bedriftsdemokratiet og de faglige rettigheter er tuftet på. Det er særdeles viktig at ledende posisjoner besettes av kvinner og menn som handler i overensstemmelse med de grunnprinsipper for samarbeid mellom arbeidskraft og kapital som norsk næringsliv er bygget på.

DET MÅ VÆRE en høyt prioritert sak for en ny regjeringen å ta ut de styre- og bedriftsforsamlingsmedlemmer, som er i bedrifter hvor staten har eierinnflytelse, og som enten stiller seg likegyldig til bedriftsdemokratiet, motarbeider bedriftsdemokratiet eller endog krenker lover og prinsipper som bedriftsdemokratiet er tuftet på i norsk arbeidsliv. Alle partier som er representert på stortinget, har partimedlemmer som er sterke forsvarere av bedriftsdemokratiet og som ser den store betydning denne institusjonen har i norsk arbeidsliv. Det er således ikke snakk om en opprydding etter partipolitiske kriterier, men at personer som ikke ser på bedriftsdemokratiet som noe grunnleggende positivt skal vi ha ut av de styrende organer.

Skatter har aldri ligget mitt hjerte spesielt nær. Jeg vokste opp i et hjem hvor vi ble lært opp til at skatter var noe man skulle betale med glede, og for øvrig ikke snakke om. Omfattende skatteplanlegging blant de velstående, med ut og innflytting fra landet, var noe av det ekleste min far visste. Som advokat mistet han nok en del klienter med den innstillingen. Men han så på rettsarbeidet som en profesjon, og ikke som en forretning. For øvrig fjernt fra den profil som dagens advokatstand formidler. I dag er det flere og flere advokater som jeg forbinder med uordentlighet i stedet for ordentlighet. Rettsmanipulering i stedet for rettskaffenhet. Et overbetalt støtteapparat for de grådige og maktsyke og de genetisk uordentlige.

TIL SLUTT noen ord om Norges aktuelle kapital og pengerikdom, men mangel på næringspolitiske ambisjoner gjennom den nåværende forvaltning av blant annet oljefondet. Da vi fant olje og gass for over 30 år siden, var det ingen tvil om de industripolitiske målsettinger dette måtte avstedkomme. Det var heller ikke tvil om at det måtte tas tydelige og kraftfulle grep. Her sto arbeiderbevegelsen - parti og fagbevegelse i fremste rekke. Vi fikk Statoil, Hydro ble også et olje og gass-konsern, Saga petroleum ble utviklet. Vi fikk en offshore industri med stor konkurransekraft til glede for folk og land. Det ble også en stor aktivitet i mange tilknyttede olje og gass-relaterte virksomheter. Disse næringspolitiske mål og grep står i sterk kontrast til den passive og ambisjonsløse holdning som er rådende i dag når det gjelder vår finansformue. Her er uttrykk som markedsmessig nøytralitet og lignende omkvedet. Hva gjør vi i dag? Vi låner ut kapitalen , først og fremst til utledninger som forvalter pengene med beskjedne avkastingskrav. Det er særdeles viktig at vi får en debatt om mål og grep, investeringsstrategi hva angår vår finansformue. Hvorfor skal vi ikke ha like djerve og kraftfulle mål og grep for finanskapitalen? Særlig fordi vårt samfunn ikke lider under mangel på kapital, men kompetent kapital. Mer kompetent kapital vil ha som virkning at vi kan ta hele landet i bruk - ja jeg vil si det slik at vi igjen kan ta hele landet i bruk på en annen og bedre måte.

LA MEG GI ET glimt av en begynnelse, en retning og et grep. Jeg ville overføre en beskjeden del av oljefondets midler 10 - 15 % - vi vil likevel ha et større oljefond enn vi trodde for noen år siden - og etablere 3-5 regionale fond med kapital på 30-50 milliarder i hver region.

Ett i Nord-Norge, ett i Midt-Norge (trøndelag) og så videre. Med hele verden som nedslagsfelt, men også Norge og Senja. Skritt for skritt ville jeg bygge opp kompetanse og gode eier- og investeringsholdinger. Selv om det meste innledningsvis ville bli plassert og investert i utlandet, så vil det også bli investert i norske bedrifter hjemme og ute. Nærhet og lokalkunnskap vil gjøre det lettere - fra Tromsø - å oppdage en spennende bedrift på Senja - enn hvis ståstedet er New York og ikke Tromsø. De lovende små og mellomstore bedriftene landet rundt bokstavelig talt tørster etter den gode samtalen med et kompetent og industrielt innsiktsfullt kapitalmiljø.

I motsetning til for 30 år siden, begynner vi ikke på bar bakke kompetanse- og ferdighetsmessig, og sannsynligheten for at vi vil lykkes er langt større. Men ambisjoner, innsiktsfull handlekraft og større krav til avkasting er en forutsetning.