FEST MOT RASISME:  Disko var tema da Mina Adampour, leder for Ungdom mot rasisme, og Shoaib Sultan, rådgiver i Antirasistisk senter, lørdag arrangerte folkefest mot rasisme i Spikersuppa i Oslo.
Foto: Espen André Breivik
FEST MOT RASISME: Disko var tema da Mina Adampour, leder for Ungdom mot rasisme, og Shoaib Sultan, rådgiver i Antirasistisk senter, lørdag arrangerte folkefest mot rasisme i Spikersuppa i Oslo. Foto: Espen André BreivikVis mer

Ta R-ordet tilbake

Når ingen vil eller tør bruke begrepet "rasisme", er konsekvensen at de som opplever rasisme på kroppen, fratas legitimitet.

Kommentar

«Men er ikke den debatten nedlagt?» var responsen fra en bekjent idet jeg var på vei til frokostseminar om begrepet «rasisme», i regi av Antirasistisk Senter.

Kontrasten mellom establishment og folkedypet er påfallende. Mens kommentarfeltene på nett flommer over av rasistisk drittslenging, har politikere, jurister og akademikere konsentrert seg om å bortforklare og bagatellisere rasisme. Representanter fra øvre middelklasse har flisespikket på finurlige seminardefinisjoner. Politikere vet at stemmene hentes blant fremmedskeptiske nordmenn. For øvrig er konsekvensen av at Erik Schjenken, tidligere ambulansesjåfør, vant mot Dagbladet i Høyesterett, at journalister og kommentatorer vil vegre seg mot å diskutere hverdagsrasisme og institusjonell rasisme.

R-ordet er blitt tabu, politisk ukorrekt og uglesett. Når R-ordet tolkes for snevert, vil vi bare kunne diskutere tematikken, og anmelde rasistiske handlinger, dersom noen selv iherdig og høylytt insisterer på å bli kalt rasist.
Hvordan definere «rasisme» i 2014? Selv mange høyreekstreme har skjønt at «rase», altså klassisk, biologisk rasisme-argumentasjon, fungerer dårlig i dag. Langt bedre fungerer religion (les: islam), kultur, ytre karakteristikker og stereotypier som argumenter for nedvurdering og hierarkisk underordning.

Å kalle noen «jælva neger», «sotrør» eller «negerhode» er visst bare dårlig språk. Å rive av ei jente hijaben, er bare litt mobbing. At unge, afrikanske gutter kontrolleres og mistenkes hvor enn de går, er statistikk. At mennesker med ikke-norske navn ikke får ett eneste svar på sine jobbsøknader, er tilfeldig. At mastergrad heller ikke alltid hjelper, må skyldes at utlendingen har dårlig personlighet.

Så kom somalieren. I november kom twittermeldingen fra medisinstudenten Warsan Ismail som startet debatten om norsk rasisme. @somalieren skrev: «Da jeg var 5 år stormet min kusine inn i barnehagen og ba meg løpe hjem. Hjemme møtte jeg mamma og flere politibetjenter.#norskrasisme. Og videre:@somalieren: «Et nabopar hadde sendt to schæferhunder etter henne. Hun hadde kommet seg helskinnet gjennom, men ristet og gråt på kjøkkenet».

Raskt ble hashtagen den mest brukte. Virkeligheten strømmet på. Warsan Ismail uttalte: - Når man diskuterer rasisme i Norge, er det alltid fra et majoritetsperspektiv.
Det er poenget. Når majoritetsrepresentantene alltid bortforklarer rasisme, fratas minoritetsungdommer, og deres foreldre, som faktisk opplever dette på kroppen, sin legitimitet. De får beskjed om at de tolker feil. De føler feil. De skal forbli fremmede.
Norge er ingen rasistisk nasjon. Men rasisme fins og bør være et opplagt diskusjonstema i et flerkulturelt samfunn. Seniorforsker Cora Alexa Døving er opptatt av at vi er tydelige i forhold til hvilket nivå vi snakker om rasisme på. Gjerne det. Debatten kan både bli bedre og ærligere. Det kan være et poeng å inkludere dem det gjelder.

Selv har jeg tro på ungdommer og sosiale medier. Den minst rasistiske generasjonen må eie debatten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook