Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ta rev i seilene sjøl

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MINORITETSKVINNER: I et innlegg i Dagbladet 4/10 pekte jeg på det skrikende paradokset for venstresiden og klassiske feminister, at med Frp og Siv Jensens politikk som førende på integreringsfeltet de siste årene, ville muslimske jenter og kvinner vært løftet langt bedre inn i demokrati og menneskerettigheter. Jeg pekte på sentrale personer på venstresiden i Ap (de «mørkerøde», som Anniken Huitfeldt), i SV og enkelte gammel- og ungfeminister. Det var selvsagt helt bevisst og riktig at jeg ikke nevnte sentrale personer på høyresiden i Ap, som Karita Bekkemellem og Karin Yrvin. Slik jeg gjennom mange år har forstått statsråd Bekkemellem, ville Aps politikk på dette området vært radikalt endret for lenge siden om hun fikk gjennomslag for sine synspunkt (helseundersøkelser for å forebygge kjønslemlemlestelse, stopp i den integreringshemmende hentingen av søskenbarn gjennom ekteskap, med mer).

DET VAR derfor oppsiktsvekkende at Karin Yrvin gikk ut i et krampeaktig forsvar, og i et frontalangrep på FrP, og dertil pekte på alle andre feministiske tema enn undertrykking av muslimske jenter og kvinner - hvilket var mitt eneste poeng med utspillet (10/10). Hun overså de nye jentene og kvinnene helt. Da jeg så viser til denne åpenbare brøleren (17/10), fortsetter Yrvin med en uredelig vri. Hun påstår at jeg «ikke er villig til å se at kvinnekampen strekker seg langt utover landets grenser» (20/10). Yrvin vet meget godt at jeg blant annet har brukt over to år av livet mitt i Pakistan, nettopp grunnet kvinneundertrykking der. Listen er langt lengre. Dessuten; temaets utgangspunkt denne gangen var jenter og kvinner i Norge.

AT YRVIN sier at jeg «omfavner høyrepopulisme», er et ytterligere lavmål uten verken realitet eller substans. I motsetning til Yrvin er jeg heldigvis fristilt fra både parti- og blokkpolitikk. Og i motsetning til Yrvin har jeg innsett at våre nye jenter og kvinner sliter med problematikk som er vesensforskjellig fra kvinner i norsk historie. Derfor trengs også andre virkemidler, som en radikal ny utlendingslov knyttet til ekteskapsinnvandring, dumping av barn og ungdom, skilsmisse for kvinner med ekteskapskontrakt fra den muslimske verden, for å nevne noe. Det er derfor Siv Jensen er den fremste feministen blant politikerne - fordi ingen gruppe av kvinner i Norge er så marginalisert hva gjelder menneskerettigheter som den muslimske, og Jensens politikk ville demmet opp for mye av den systematiske undertrykkingen. Man har selvsagt lov til å bli sur og irritert over dette enkle, og for mange paradoksale, faktumet. Men det er kanskje smartere å heller ta rev i seilene sjøl?