Ta sykehusene tilbake!

Å drive sykehus som fabrikker er ikke god norsk helsepolitikk.

FRAVÆR AV LEDELSE: «Nedbrytningen av sykehusene skjer i fravær av ledelse, kompetanse og ansvar», skriver kronikkforfatteren. Foto: Eivor Eriksen
FRAVÆR AV LEDELSE: «Nedbrytningen av sykehusene skjer i fravær av ledelse, kompetanse og ansvar», skriver kronikkforfatteren. Foto: Eivor EriksenVis mer
Meninger

I 2002 ble fem store regionale helseforetak (RHF) etablert i Norge for å drifte spesialisthelsetjenesten etter en forretningsmessig idé fra «New Public Management» (NPM). Sykehus skulle drives som fabrikker der inntekter for produktet, altså pasienten, minus utgifter til arbeid og råvarer, med andre ord diagnostikk og pleie, skulle lede til fortjeneste, det vil si gevinst.

I 2007 ble Helse Sør-Øst (HSØ) etablert for å få ut enda større gevinst. Det betyr 68 milliarder kroner i forvaltning, 75 000 ansatte, ti helseforetak og ansvar for halve landets befolkning (2,8 mill), i et område tilsvarende to til tre ganger Danmarks størrelse!

Ledelsen ved de fire RHF-ene ble, som disponenter og direktører flest, plassert utenfor det hele. I tråd med NPM etablerte RHF-ene deretter en rekke småregionale helseforetak for å øke inntjeningen. De fleste effektive sykehus i Norge er nå tvangssammenslått til helseforetak. Sykehusstrukturen oppløses, sykehusnavn forsvinner, virksomheter og avdelinger amputeres og spesialiteter fjernes, mikses og omfordeles. Nedbrytningen skjer i fravær av ledelse, kompetanse og ansvar. En ny gruppe disponenter og direktører fjernstyrer helseforetakene utenfra rundt om i helseregionene. Dette er blitt svært dyrt for samfunnet.

Helseforetakene genererer nye organisatoriske lag etter oppsplitting og omorganisering av sykehusaktiviteter. For eksempel Helseforetaket Telemark dekker åtte kommuner i Telemark og deler av Vestfold med åtte «sykehusklinikker», derav fem tidligere somatiske sykehus; Kragerø, Notodden, Porsgrunn, Tinn/Rjukan og Skien. Telemark har 4000 ansatte spredt rundt om, noe som skaper store transportutgifter både for pasienter og personell, og manglende kontinuitet og pasientoversikt.

Helseforetaket Vestre Viken med åtte «klinikker», derav fire tidligere somatiske sykehus: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike, har håp om et nytt storsykehus innen 2020. Det er 9500 ansatte, ni til ti prosent sykefravær, to prosent korridorpasienter og et ansvar for 450 000 innbyggere i 26 kommuner i Akershus og Vestfold. Det flyttes hit og dit på spesialiteter og fagpersonell og lederne har ikke oversikt eller kontroll over sine gjøremål. Helseforetakets ledelse sitter utenfor sykehusene, fjernt fra de ansatte og mangler praktisk innsikt i sykehusdrift.

Det verste eksemplet i HSØ er Helseforetaket Innlandet bestående av ni «divisjoner», inkludert seks tidligere veldrevne somatiske sykehus; Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Elverum, Kongsvinger og Tynset i de to fylkene Hedmark og Oppland.

Helseforetaket Innlandet dekker et område som er større enn Danmark (!) og har ansvar for 400 000 innbyggere, totalt 1187 senger, 11,4 prosent sykefravær, 6 638 meldinger om avvik og hendelser og 454 ledere som sitter strødd rundt på «divisjonene». Driftskostnadene stiger uavvendelig og utgjorde 7,6 milliarder kroner i 2012. På grunn av svært store avstander og en forvirrende fordeling av spesialiteter mellom sykehusene, er det tidvis store transportproblemer til og fra, og mellom sykehusene. Dette vises ved at nesten ti prosent av Innlandets driftskostnader benyttes til syketransport!

Innlandssykehusene, som tidligere var funksjonelle og selvstendige enheter, er nå plukket fra hverandre og amputert. Nå går «divisjonene» og spesialitetene på kryss og tvers mellom forskjellige sykehus rundt og i Østerdalen.

Usikker fjernstyring fra ledelsen skaper et uvirksomt og uvirkelig lederspenn. Ledelsen sitter i Brumunddal - helt utenfor sykehusdriften. De mangler oversikt og lar alt flyte mens de venter på at det skal etableres et storsykehus på stedet. Det blir stadig mindre ressurser til fullverdig pasientbehandling og mer til administrasjon, byråkratisk heft og transportutgifter til pasienter og personell som snart ikke vet hvor de hører hjemme i sykehussystemet.

Eksempler fra helseforetak i HSØ viser en utrolig overorganisert og byråkratisert spesialisthelsetjeneste. Men liknende stupide og kostnadsdrivende løsninger finnes også i de tre andre regionale helseforetakene. Forretningsideen basert på NPM og helseforetak må bort fra norsk helsevesen. Sentralisering til storsykehus har trolig vært en skjult NPM-agenda i mange år.

Hele folket, inkludert politikere, er i årevis ført bak lyset med at Norge har et for dyrt helsevesen, og at innsparinger er nødvendige. Når vi sammenliknes med OECD- land ligger vi under gjennomsnittet. Feilinformasjon og misforståelse kan være årsaken til at NPM fikk lett innpass i vårt helsevesen.

Sykehusene må moderniseres, rustes opp og bli gode arbeidsplasser. Pasientene skal ha sitt eget lokalsykehus å forholde seg til og ikke bli sendt som en uverdig og meget dyr pakkepost mellom divisjoner, klinikker og avdelinger innen samme eller andre helseforetak. Over ti prosent av det nasjonale budsjettet til somatisk helsetjeneste brukes nå til pasienttransport i stedet for behandling. Sykehusutbygging og lokalisasjon må ta hensyn til dette.

Helhetlig behandling i et kjent og trygt sykehusmiljø der det foreligger kunnskap, god diagnostikk, oversikt og oppfølging er det folk flest forventer. Til dette trengs gode arbeidsforhold for ansatte og en selvstendig og god ledelse med overkommelige lederspenn. Lokalsykehusets bredde og diagnostiske kompetanse bør være tilstrekkelig for vanlige sykdommer innen kirurgi og medisin. Avansert diagnostisk og terapeutisk verktøy er stadig lettere tilgjengelig og kan med hell og ressurssparing gjennomføres på de mindre sykehusene.

Helseforetak driftet med NPM i et blomstrende ledelsesbyråkrati er ikke god norsk helsepolitikk og motarbeider et godt og humant sykehustilbud.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.