Ta tapene og pakk ned OL

Ingress

Meninger

Frp´s nei til vinterolympiade i Oslo i 2022 åpner for at en dårlig idé nå kan pakkes ned og forvises til møllposen. Kostnadene er for store, de varige effektene for beskjedne og den olympiske komité (IOC) for arrogant til at ressursbruken lar seg forsvare. Vedtaket på landsmøtet i Frp blir dels møtt med skuffelse hos regjeringspartner Høyre, og dels med beskyldninger om at partiet snur kappen etter vinden. Entusiasmen for Oslo-OL er jo dalende ifølge alle meningsmålinger. Antakelig er forklaringen enklere. Selv et festglad parti som Frp synes en statsgaranti på over 30 milliarder er drøyt for fjorten dagers moro. Det er mange andre og bedre saker å bruke pengene på. Også i «verdens rikeste land».

Den politiske effekten av vedtaket er betydelig. Partileder Siv Jensen har markert seg som en tydelig motstander av Oslo-OL. Det er vanskelig å tenke seg at landets finansminister skal ta dissens i regjeringen i et spørsmål av så stor økonomisk betydning. Derfor ligger ballen nå hos Høyre, som har landsmøte kommende helg. Det er grunn til å merke seg at statsminister Erna Solberg i går uttalte at det må være bred politisk støtte bak et vedtak om å gi statsgaranti til et OL, spesielt siden det binder så mye penger så lang tid framover. Ellers er det påfallende hvordan Arbeiderpartiet sitter på gjerdet og venter på regjeringens utspill. Her er det små tegn til den brede politiske entusiasmen saken er avhengig av.

Hvorfor har det gått så galt? Det norske folk elsker jo vinteridrett. Tre hovedgrunner peker seg ut. Aksjonen for OL kom fra idrettspamper og politikere i Oslo og hadde svak folkelig forankring. Folkeavstemningen omfatter bare hovedstaden og skjedde uten ekte valgkamp og med lavt kunnskapsnivå. Dernest er kostnadsnivået svimlende, selv om det betegnes som «moderat». Historien viser - og det gjaldt også OL på Lillehammer - at de økonomiske overskridelsene nesten alltid blir meget store. Ikke minst har opinionens tiltro til den internasjonale olympiske bevegelse blitt kraftig svekket.

Til dette svarer OL-tilhengerne at Norge skal reformere den olympiske bevegelsen med et nøkternt, grønt og demokratisk arrangement. Denne varianten av det norske godhetsregimet er ikke bare naiv, men beint fram ubegripelig. IOC er et firma som selger politisk og personlig prestisje til skyhøye priser. Spørsmålet nå er om det IOC i det hele tatt lar seg reformere. Kanskje er tida kommet for å organisere de olympiske ideene på en helt annen måte - langt vekk fra korrupsjonen og byråkratiet i IOC.