Vannkraften utgjør nesten all strømproduksjonen i Norge og er ryggraden i kraftsystemet. Den er i all hovedsak offentlig eid. Den er utslippsfri og vannet er evigvarende. Selve kraftverkene er derimot ikke evigvarende. De slites, og det er i ferd med å bli en alvorlig utfordring.
Nær halvparten av kapasiteten ble bygget for over 50 år siden. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner fram mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.
Varsellampene burde lyse hos Siv Jensen og Erna Solberg, men regjeringens skattepolitikk er et dårlig svar på denne utfordringen. Et vannkraftselskap som de siste åra har prioritert overskudd og nytt godt av skattelette.
Selskapsskatten var på 28 prosent i 2013 og er nå redusert til 22 prosent. Et selskap som har investert i oppgraderinger har derimot blitt straffet.
Forklaringen er at grunnrenteskatten for vannkraftnæringen har økt fra 30 til 37 prosent siden 2013. Vannkraften tilhører fellesskapet, så det er rett og rimelig at inntektene beskattes utover selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Skjermingsfradraget har vært uendret i de siste statsbudsjettene.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger