Ta vare på Bokavtalen

BOKBRANSJEN: Et svar til Geir Mork og William Nygaard.

DEN FULLASSORTERTE, tilgjengelige bokhandel med bredde og sortiment uavhengig av eierkonstellasjon eller ideologi er en av forutsetningene for kvalitetsforleggeriet. Godt utviklede Internett-bokhandlere er også en viktig del av dette bildet. Bokklubb og annet direktesalg er på den annen side en nødvendig, styrt forlengelse av forlagenes egen rettighetsforvaltning og en viktig forutsetning for forfatternes og forlagenes økonomi. Både breddebokhandelen og bokklubb har det best i et regime formet av en Bokavtale basert på fastpris, felles forankrete kulturforpliktelser og gode abonnementsordninger.La oss arbeide sammen for å styrke abonnementsordningene og fundamentet for forutsigbar fastpris til glede for forfatterne, breddebokhandelen, bokklubbene - og i siste instans forlagene selv.

BOKKLUBB INNEBÆRER salg gjennom negativ opsjon. Bokklubbeier velger for kunden og velger ut ifra et forestilt behov hos ham eller henne. Dette er ingen åpen kanal.Når Geir Mork og William Nygaard hevder behovet for åpne bokklubbkanaler, er dette basert på et ønske om at egne bokklubber skal ha tilgang til alle de mest attraktive titlene på det norske bokmarkedet. Aschehoug og Gyldendals bokklubber er stort sett generelle aktualitetsbokklubber med behov for å råde over totaliteten av norsk og internasjonal oversatt samtidslitteratur. Det er kun gjennom et tilnærmet monopol på denne litteraturen at Bokklubben har sin kommersielle begrunnelse. Lønnsom bokklubbdrift forutsetter eierskap og full råderett over bokklubbrettighetene. Dette har selvfølgelig De norske Bokklubbene AS skjønt og utgir derfor kun egne rettigheter som hovedbøker i sine klubber. Dette muliggjøres ved at alle «antatte» titlers forlag må undertegne en såkalt Lisensavtale hvor De norske Bokklubbene AS overtar forlagsrettighetene til bokklubbutgivelse. Bokas opprinnelige forlag får et bagatellmessig bidrag mens det helt vesentlige av rettighetsfortjenesten havner hos Bokklubben og De norske Bokklubbenes eiere. Lisensavtalen innebærer også at Bokklubben kan benytte den «antatte» boka som gratis velkomstbok i tilbud til nye medlemmer eller andre tiltak overfor Bokklubbens medlemmer. Eksterne forlag forventes med andre ord, uten ekstra betaling, å medvirke til Bokklubbens egne markedstiltak. De forlag som ikke aksepterer denne rettighetsbetalingen, beskyldes for å administrere «lukkete kanaler».

DERSOM BOKKLUBBENE virkelig skulle representere en åpen kanal, burde alle forlag nærmest kunne «melde på» bøker som så ble eksponert gjennom klubben. Slik er det ikke. Bokklubbens system er som om en bokhandel skulle kreve 75 % rabatt for å stille ut boka i sitt hovedvindu og i tillegg kreve forlagsrettighetene til boka. Sånn må det også dessverre være. Det er umulig for en bokklubb å betale en reell rettighetsavgift for eksterne forlags bøker. De bokklubbeiende forlag får sin rettighetsgevinst gjennom klubbens resultat. Slik er det for Aschehoug og Gyldendals bokklubber, og slik er for Damms bokklubber.Bokklubbdrift kan ikke fungere som en åpen kanal - det er kommersielt umulig selv om uttrykket fungerer som et godt demagogisk grep.Damm driver tre forholdsvis store bokklubber: Bestselgerklubben, Bokklubben Energica og Bokklubben Hobbyglede. Selvfølgelig ville det være fint også for Damm om vi kunne vende tilbake til en tid med prisfordel for bokklubb, men ville det nødvendigvis være til gunst for leseren? Er det sånn at alt galt i klubbverdenen skyldes bortfallet av prisfordel - eller er noe av årsaken å finne i at kreativiteten er for svak? At nytenkningen har bremset opp? Eller er det rett og slett et faktum at leseren i større grad enn før vil velge selv?

FYSISK BOKHANDEL og Internett-bokhandel tilbyr varer på positiv opsjon. Kunden kommer inn i forretningen - velger selv og kjøper det han/hun ønsker. Bokhandelen skal oppfylle kundens behov. Salgskanalen må være åpen og fri fra eierskapsmessige føringer. Dette er ideologisk og kommersielt det eneste fornuftige og riktige. En bokhandel som ikke kan gi kunden det han eller hun ønsker, vil fungere dårlig. En bokhandel som ofrer bredde i sortimentet til fordel for ett forlags utgivelsesliste, vil fungere dårlig. Jeg tror på Børs og Katedral. Ikke slik at Katedralen brukes som ferniss på vei mot en blomstrende Børs, men hvor begrepet som helhet er den bærende forretningsidé. Nygaard bruker katedralspråk for å gjeninnføre bokklubbenes prisfordel, Mork snakker om åpne kanaler for å kunne opprettholde et «rettighetsmonopol» - la oss legge dette bak oss. En godt utbygd bokhandel - fysisk og på nett - med bredde og sortiment uavhengig av eierkonstellasjon eller ideologi er en forutsetning for kvalitetsforleggeriet. Både breddebokhandelen og bokklubb har det best i et regime formet av en Bokavtale basert på fastpris, felles forankrete kulturforpliktelser og gode abonnementsordninger. La oss ikke fristes av enkle løsninger, men støtte oppunder dagens avtale.