ER TIL STEDE: Natteravner følger våkent med og har en rolle når det gjelder å få ned narkotikaforbruket, skriver artikkelforfatteren.
 Foto: Erik Berglund / Dagbladet
ER TIL STEDE: Natteravner følger våkent med og har en rolle når det gjelder å få ned narkotikaforbruket, skriver artikkelforfatteren. Foto: Erik Berglund / DagbladetVis mer

Ta vare på fellesgodene

Der hvor jeg bor i Groruddalen har vi ikke lov til å bruke narkotika.

Meninger

Det er få land i verden hvor så mange har så stor individuell frihet som i Norge. Frihet til å mene, si, skrive, kjøpe, reise, lese, lære, mene, tro, stemme som vi ønsker. I hele verdenshistorien finnes det antakelig ingen andre eksempler på en hel befolkning som i den grad som nordmenn/kvinner av i dag kan realisere sine ønsker.

Organisasjonen Normal (Dagbladet 24.11) ønsker å bruke denne friheten til å utbre dopbruken, fordi de foretrekker hasj framfor alkohol og fordi de tror det er en menneskerett å ruse seg slik man vil.

Den kollektive friheten vi har i Norge, har vi fått fordi vi har vært villige til å avstå litt av vår individuelle frihet og bruke politiske virkemidler for å nå noen overordnede, felles mål. F.eks. å redusere skadene ved bruk av tobakk, alkohol og narkotika.

De tre stofftypene er regulert ulikt, av historiske og kulturelle grunner. Men alle tre områdene er gode eksempler på at man ved å avstå fra litt individuell frihet kan oppnå store kollektive gevinster i form av helse, velferd og trygghet. Jeg kan ikke røyke på restauranter. Det gir bedre miljø og måltider for alle. Jeg kan ikke kjøpe sprit når og hvor jeg vil. Det gir færre alkoholskader i Norge.

Der hvor jeg bor i Groruddalen har vi ikke lov til å bruke narkotika. Bydel, politi, skoler, FAU-er, foreldre og Natteravner følger våkent med. Vi mister litt av vår frihet, men får betalt i form av et stort fellesgode: Det er få som ruser seg på narkotika og lite press på ungdom til å prøve slike stoffer. Vi har for øvrig lavt alkoholforbruk også. De som tjener mest, er barn/ungdom i risikosonen.

I FNs menneskerettsdokumenter finnes det én formulering om rusmidler. I Barnekonvensjonen står det: Partene skal treffe alle egnede tiltak ... for å beskytte barnet mot ulovlig bruk av narkotiske eller psykotrope stoffer.

Med andre ord; barn først. Fellesgoder framfor individuelle nytelser. Frihet fra rusmidler framfor frihet til å dope seg.

Jeg arbeider med utviklingsbistand, dvs. å hjelpe verdens fattige til å få realisert noen av sine aller mest grunnleggende menneskeretter; som mat, skolegang og helsehjelp. Milliarder av mennesker er langt unna å få slike rettigheter oppfylt. Da blir det ganske stusslig å høre Normal, som gjør retten til å dope seg til et menneskeretts-spørsmål.

Hvor nærsynt og selvopptatt går det an å bli?!