Tabloidovergrep

Må Dagbladet få bot før de endrer redaksjonell praksis?

Psykolog Magne Raundalen og Barneombud Reidar Hjermann kritiserer Dagbladet for forsiden tirsdag 18. september der utsagnet «–DREPT AV MOR» står i krigstyper over et portrettbilde av Madeleine McCann. Selv utalte jeg meg til Journalisten og NRK i forbindelse med at jeg ba Barneombudet klage Dagbladet inn for PFU. Redaktør Anne Aasheim forsvarer seg i Journalisten.no med at dette er en «så stor og viktig nyhet at andre hensyn kommer foran, nemlig nyhetsbildet».

Den store og viktige nyheten, den som krever at man setter andre hensyn til side, er en svensk politiforsker som sier at det i ni av ti barnedrapssaker er nær familie som er skyldig. «Statistisk er det ingen tvil om at det må være foreldrene», sier han. Det er forsåvidt en interessant betrakning i flommen av spekulasjoner rundt DNA, blod, bleier og sovemedisin. Men er det egentlig en nyhet? Rettferdiggjør den koblingen mellom bildet av Madeleine og «–DREPT AV MOR» i krigstyper på forsiden?

Det er nødvendig med enda strengere retningslinjer for førstesider enn for det som følger inne i avisa. Magne Raundalen sier at enhver avis har minst en barneside, nemlig førstesiden. Den er en salgsplakat i barns øyenhøyde som de ikke kan skjermes mot. Tittelen «– DREPT AV MOR» tas fort inn, selv av så vidt lesekyndige barn. Som voksen leser kan jeg kikke på og avfeie forsiden som dum og spekulativ. Et bilde av Kate McCann med ordene «– HUN GJORDE DET», ville nådd fram til voksne lesere og potensielle aviskjøpere med den aktuelle teorien uten å ramme barn. Dette vet Dagbladet. De sier til og med at de har gjort denne vurderingen i den aktuelle saken. Da er det nærliggende å trekke samme konklusjon som Magne Raundalen gjorde til NRK: – Dagbladet gir faen.

Dagbladets nyhetsredaktør Peter Raaum viser i NRKs Her og Nå 19. september til FNs barnekonvensjon, og gjemmer seg bak foreldres ansvar for å «forklare barn hva ting betyr». En ting er at Raaum har en ganske ullen fortolking av konvensjonens §§17 og 18, verre er det at han ikke later til å forstå vesensforskjellen mellom forsider med krig, terror, ulykker og voksendrap på den ene siden, og familiedrap eller barnedrap på den andre. Hvordan syns Raaum at foreldre skal håndtere angsten for at nettopp de – som skal være filteret mellom barnet og verden – skal gå fra rom til rom og kvele barn, som det het i en forside etter familiedrapet i Stavanger? Raaum foreslår å forklare barna at det er en slem mamma eller pappa som har drept barnet sitt. Utsagnet viser med all mulig tydelighet at han ikke har forstått sakens kjerne, eller at han rett og slett ikke begriper at denne typen førstesider gir barn behov for mye mer enn bare en forklaring.

Anne Aasheim hevder at Dagbladet gjør de vurderingene Hjermann og Raundalen ber om. Dessverre har hun ikke mye troverdighet igjen. Omtalen av familiedrapssaken i Stavanger fikk flengende kritikk fra mange hold, og Aasheim var blant dem som overfor Barneombudet uttrykte stor forståelse for dette. For et norsk skolebarn som står foran avisstativet på et av Dagbladets 11000 utsalgssteder spiller det ingen rolle om barnet som omtales er norsk eller britisk. Hva er det som får Aasheim til å tro at «–DREPT AV MOR» er bedre enn drept av far?

En annen ting er hvordan Dagbladet forholder seg til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det ser ikke ut til at det å bli felt i PFU fører til endret praksis i redaksjonen. PFU har heller ingen reelle sanksjonsmuligheter mot redaksjoner som gjør seg skyldig i gjentatte brudd på god presseskikk. Den dømte må publisere PFUs konklusjon, og så må man bare håpe på selvjustis ved neste korsvei. Det virker åpenbart ikke etter hensikten. Per Edgar Kokkvold har uttalt at det er grunn til å se nærmere på førstesidene. Hva tenker han og PFU om sin egen funksjon? Trenger man presiseringer i Vær Varsom- og Redaktørplakaten? Er det på tide å vurdere andre sanksjoner, for eksempel økonomiske? I forbrukersaker kan Markedsrådet ilegge tvangsgebyr dersom innklagede selskaper overtrer rådets vedtak i saker der de er blitt dømt. I MR-sak 04/04 er tvangsgebyret på kr. 500000 hvis innklagede overtrer rådets vedtak, som går på bruk av begreper og påstander. Dersom det er for vanskelig for redaktører å veie den antatt mest salgsfremmende forsiden opp mot andre hensyn, kan man tenke seg en tilsvarende sanksjon for gjentatte brudd på god presseskikk?

Den tanken reiser selvfølgelig mange motforestillinger om ytrings- og pressefrihet. Men det er på høy tid at vi får en ordentlig debatt for å finne nye løsninger, slik at Dagbladet ikke bare tar PFUs uttalelser til etterretning, men også til følge. Kan Medietilsynet komme på banen? Kan pressefolk og politikere ha et offentlig ordskifte om dette?

VG og andre tabloidaviser bør også føle seg truffet. Men det finnes også andre aviser som makter å drive journalistikk uten å måtte ty til den typen førstesider. Dagbladet holder selvkritikk-fanen høyt når det analyseres og reflekteres, men er raskt ute med nye grove overtramp på en måte som ikke bare er overgrep mot barn, men også krenkende for voksne oppegående lesere. Gir dere faen?

Tabloidovergrep

• Les også leserkommentaren Forsiden på gårsdagens Dagbladet

KONTROVERSIELL FORSIDE: - Dagbladet holder selvkritikk-fanen høyt når det analyseres og reflekteres, men er raskt ute med nye grove overtramp på en måte som ikke bare er overgrep mot barn, men også krenkende for voksne oppegående lesere, skriver leser.