Tafatt tabloid

Gårsdagens «Tabloid» var både slapp og uengasjerende, og langt unna hva «Tabloid» frister med.

Pål T. Jørgensens aktualitetsmagasin «Tabloid» har kommet som ei kule i høst. Den har seermessig vært en større suksess enn Per Ståle Lønnings «Sentrum». Til tross for programtittelen «Tabloid», er Jørgensen både i stil og innhold mindre tabloid, i ordets verste betydning, enn Lønning. Han er også mindre Frp-populistisk, for akkurat det viste det seg at annonsørene ikke ville ha. I høst har vi også sett at det var lurt av TV2-Kåre å flekke bort det verste Frp-fernisset fra TV2s debattprogrammer. For det hadde selvsagt sett bra dumt ut om TV2 hadde framstått som mer dogmatisk Frp enn Frp. Fremskrittspartiet forsøker som kjent for tida å gjøre seg både lekkert og spiselig for framtidige regjeringspartnere.

Langhalm

Men skal Pål T. Jørgensen holde på seerne, må han ikke ha for mange sendinger som gårsdagens. Den var både slapp og uengasjerende, og langt unna hva «Tabloid» frister med: «...ser nærmere på de mest aktuelle sakene i nyhetsbildet».

Verken saken om kriminelle barn som skal settes til tvangsarbeid eller nordmenns spillegalskap, var gårsdagens «mest aktuelle». Det var det andre saker som var. Sakene Pål T. tok opp er riktignok viktige, og derfor er det synd at de også ble så dårlig forløste. Fire personer som diskuterer hva som er riktig straffereaksjon på uønsket atferd hos barn, kan fort bli kakofonisk og sprikende uten stram nok programlederstyring. Og det ble det hos Pål T. Heller ikke debatten om spillegalskap ble det noe fart i, kanskje fordi debatten er tatt så mange ganger før og fordi man ikke hadde noe konkret nytt å ta utgangspunkt i.

Må undersøke

Aktualitetssendinger går selvsagt opp og ned, avhengig av nyhetsbildet og av programlederens dagsform. Samtidig skal man ikke glippe mange ganger på rad før seerne finner fram til et annet program som oppdaterer dem bedre og mer levende på dagen i dag.

Helse-Helene i «Puls» på NRK1 har som regel gode saker, og tar dem opp på en skikkelig måte. Men også hun gikk over med harelabb i går, spesielt i saken som tok opp et problem som plager hundretusener av nordmenn: støy. Skal man være på seernes side, holder det ikke å ramse opp rettigheter. Man må som journalist undersøke om støykrav faktisk følges og den lille manns rettigheter overholdes i virkeligheten.