KINA-TAIWAN

Taiwan i stadig strammere skvis

Kina gjør alt for å isolere «utbryterprovinsen» Taiwan fra verdenssamfunnet.

Kommentar

Kina bruker de velkjente knepene kjepp og gulrot mot alle som ikke anerkjenner at Taiwan er en del av Folkerepublikken. Gulroten dingler stadig foran nesene på de nasjonene som fortsatt opprettholder diplomatiske forbindelser med Taiwan. Det blir stadig færre. For et par uker siden kunngjorde Den dominikanske republikk at landet bryter båndene med Taiwan. Dermed er det bare 19 land igjen.

I uttalelsen fra Den dominikanske republikk kan man lett gjenkjenne kravene fra Beijing i formuleringen: « … anerkjenner at det finnes bare ett Kina i verden, og Taiwan er en uavhendelig del av kinesisk territorium». I fjor var det Panama som uttalte nøyaktig det samme.

At Beijing bruker sin status som økonomisk stormakt på å skvise Taiwan til underkastelse, kan man også lese av uttalelsen til de frafalne Taiwan-vennene. Avgjørelsen om å droppe Taipei til fordel for Beijing, vil være «usedvanlig positiv for framtida til vårt land», som den dominikanske utenriksministeren sa nå i mai. Det er dette som kalles kinesisk dollar-diplomati. Gulroten er investeringer, gjerne i infrastruktur, havner og jernbane.

Men Kina bruker like gjerne – og i økende grad – kjeppen mot foretak som behandler Taiwan som en selvstendig enhet. Nylig ble amerikanske flyselskap advart i brevs form om represalier dersom Taiwan, Hongkong og Macau blir omtalt som noe annet enn kinesiske territorier. Både United Airlines og American Airlines fikk beskjed fra Kinas luftfartsmyndigheter om å «følge kinesisk lov» og avstå fra «separatisme».

Tidligere i år var det hotellkjeden Marriott som ble møtt med tilsvarende trussel, og så seg nødt til å be Kina om unnskyldning for å ha omtalt Taiwan og Tibet i uforsiktige vendinger.

En periode fikk Kina-turister stadig beslaglagt sin Lonely Planet-guide ved innreise. Boka inneholdt nemlig et kart der Taiwan og Fastlands-Kina hadde forskjellig farge. Det er rettet opp i nyere utgaver. Slike feil kan få både rettslige og økonomiske konsekvenser, bøter eller til og med fengsel.

Bakgrunnen for disse straffeekspedisjonene er at Taiwan har en folkevalgt leder, Tsai Ing-wen, og en regjering som ikke støtter Beijings offisielle «Ett Kina»-politikk. Denne er en etterlevning fra borgerkrigen 1945-49, da den kinesiske nasjonalistlederen Chiang Kai-shek flyktet til Taiwan og opprettet sin egen kinesiske republikk i konkurranse med Folkerepublikken. FN og verdenssamfunnet godkjenner ikke to offisielle Kina’er. Ettersom flere og flere har åpnet diplomatiske forbindelser med Beijing, har kontakten med Taipei blitt redusert til uoffisielle forbindelser. Da USA anerkjente Folkerepublikken Kina i 1979, vedtok kongressen den såkalte Taiwan Relations Act, som nøye regulerer «ikke-forholdet» til Taipei.

Etter president Donald Trumps inntog i Washington er tonen gradvis blitt annerledes. Trumps første diplomatiske blunder før innsettelsen var å motta en gratulasjonstelefon fra Tsai Ing-wen, og dessuten titulere henne som «president». Trump antydet også at han kunne bruke statusen til Taiwan som forhandlingskort i handelspolitikken.

Etter at Trump gjennom diverse telefonsamtaler og statsbesøk er blitt «en god venn» av Kinas president Xi Jinping, er Taiwan-spørsmålet roet ned. Men ikke helt. I mars i år vedtok både den amerikanske kongressen og senatet enstemmig – og med en uforbeholden signatur fra president Trump – den såkalte Taiwan Travel Act, hvor det heter at «USAs regjering skal oppmuntre besøk mellom tjenestemenn fra USA og Taiwan på alle nivåer».

Ifølge mange observatører er dette en oppskrift på katastrofe. I april trappet Kina opp militærøvelsene i Taiwan-stredet. Avstanden mellom fastlandet og Taiwan varierer mellom 130 og 220 km. Fem øvelser i tett rekkefølge med skarp ammunisjon og kamphelikoptre blir av Taiwans regjering omtalt som en trussel mot freden og den regionale stabiliteten.

Kina legger ikke skjul på sine intensjoner om gjenforening. Xi Jinping har formulert det krystallklart: «Kina vil aldri tillate at noen, verken organisasjon eller politisk parti, til noen tid og i noen form, vil skille noen del av kinesisk territorium fra Kina». I offisiell kinesisk retorikk skal gjenforeningen skje med fredelige midler.

Men en lederartikkel i partiorganet Global Times svarer på USAs innføring av Taiwan Travel Act i klartekst: «Kina må handle raskt og etablere diplomatiske forbindelser med Taiwans allierte for å skvise øyas posisjon i det internasjonale samfunnet. Og fastlandet må også forberede seg på en direkte militær konfrontasjon i Taiwan-stredet».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook