DAGBLAD-DEBATTEN: Dagbladets debattleder Martine Aurdal (nærmest) ledet paneldeltakere Kjersti Løken Stavrum (f.v.), Hadia Tajik og Øyvind Strømmen i debatt om ytringsfrihet på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
DAGBLAD-DEBATTEN: Dagbladets debattleder Martine Aurdal (nærmest) ledet paneldeltakere Kjersti Løken Stavrum (f.v.), Hadia Tajik og Øyvind Strømmen i debatt om ytringsfrihet på litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Tajik om nettroll: - For noen kan det hjelpe at de rett og slett får seg dame

Dagblad-debatt om ytringsfrihet på Lillehammer.

LILLEHAMMER (Dagbladet): - Hvordan kan den offentlige samtalen bidra til nyansering og forståelse, og hvor går grensa for hva man kan tåle, spurte debattleder Martine Aurdal i innledningen til Dagbladets andre debatt på litteraturfestivalen, med tittelen «Kaldt hode i en varm tid».

I panelet satt generalsektretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik, og ekstremisme-ekspert Øyvind Strømmen, og samtalen dreide raskt inn på norske nettavisers til tider grumsete kommentarfelt.

Vil revitalisere folkeskikk-begrepet
- «Ytringsansvar» er et uttrykk som kom etter 22. juli, og som raskt ble lagt dødt. Jeg vil si at det har modnet med tiden. Det er ikke helt fjernt å tenke at man skal ha en tanke bak ytringen sin. Men så kom angrepet på Charlie Hebdo, og da tenkte jeg at nå er uttrykket dødt igjen, sa Løken Stavrum, som mener at begrepet «ytringsfrihet» endrer seg i lys av hva vi diskuterer.

- Etter Charlie Hebdo har vi fått en slags rett til å krenke. Her skal det krenkes! Det ikler ytringsfriheten noe brutalt. Men poenget med ytringsfrihet er at du skal kunne si hva du vil, uten at alle skal være enige med deg.

Strømmen åpnet med å foreslå at vi istedet for å snakke om ytringsfrihet, heller kan jobbe for å ta tilbake et kanskje litt gammeldags begrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg skulle gjerne revitalisert begrepet «folkeskikk». Jeg tenker ofte «herregud, mann, eier du ikke folkeskikk?», sa Strømmen, til applaus fra salen, og nikk fra Tajik.

Bra med kommentarfeltene
- Jeg er begeistret for denne måten å tenke på, kan ikke folk bare ta seg sammen! Det jeg pleier å gjøre, for eksempel når jeg har vært intervjuet i Dagbladet og ser at debattfeltet er stengt, er å ringe til avisa og spørre hvorfor. Dersom de svarer at det er fordi det ble skrevet så mye stygt, så ber jeg dem om å skrive det nederst i artikkelen. Jeg vil bidra til en bevissthet rundt sjikanen, en bevissthet som jeg opplever at ikke er så sterk hos veldig mange, sa hun, og fortsatte:

- Det som er bra med kommentarfeltene, er jo at alle ser at sjikanen er der, hvem som blir utsatt for den, og på hvilken måte. Det tvinger leseren til å ta stilling. Jeg mener fortsatt at det skal redigeres bort når folk går over grensa, men takhøyden må være høy, mener hun.

Tajik mener vi må passe oss for å tro at det folk skriver i kommentarfeltene er akkurat det de mener.

- Ofte er det hva de mener der og da, men det er ikke så sikkert de har lyst til å bli utfordret på det. Jeg tror ikke det er slik at trollene sprekker av synlighet. De sprekker av å bli imøtegått, sa hun.

- Få seg dame
- Trollene sprekker ikke i sola, de blir bare brunere, svarte Strømmen, men pekte på at uttrykket «troll» ikke blir brukt helt presist.

- «Å trolle» handler om å si noe du ikke mener for å provosere. Men problemet med kommentarfeltene er jo folk som mener det de sier.

Tajik sa seg enig i at det ikke er nok bare å imøtegå ekstreme holdninger for å få bukt med dem.

- Miljøet rundt dem som sier dette har også stor betydning. For noen kan det hjelpe at de rett og slett får seg dame, og får et ankerfeste i livet. Dessuten vet vi at det er mange unge mennesker som vokser opp i Norge i dag, og som igjen og igjen føler seg utdefinert. Som hele tida opplever at de ikke hører til her. Det er ikke slik at bare vi er snillere med hverandre, så blir folk mindre radikaliserte, sa hun.