KLASSESKILLE: Hadia Tajik mener det er greit å la de som virkelig sliter slippe bøter, men at pappagutter fra beste vest må betale dyrt for sine ungdommelige indiskresjoner, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.
KLASSESKILLE: Hadia Tajik mener det er greit å la de som virkelig sliter slippe bøter, men at pappagutter fra beste vest må betale dyrt for sine ungdommelige indiskresjoner, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.Vis mer

Debatt: Narkotiapolitikk

Tajiks Donald-politikk viderefører dagens klasseskille i ruspolitikken

Hvis ikke lovendringene blir både omfattende og konsekvente er min spådom at vi om ti år er tilbake på nøyaktig samme sted som nå.

Meninger
Christian Torseth, leder i Vefsn SV.
Christian Torseth, leder i Vefsn SV. Vis mer

Det skjer ting i norsk narkotikapolitikk. Episoden av Folkeopplysningen der både justisminister Anders Anundsen og Actis' Mina Gerhardsen blir totalt avkledd, har utløst en flom av forskningsbasert kritikk mot dagens lovgivning.

Tilsynelatende er vi midt i et paradigmeskifte, der Norge går fra å være en sterk støttespiller for status quo, med den straffbaserte ruspolitikken vi har forfektet i førti år, til en opplyst velferdsstat med individet i fokus. Jeg frykter imidlertid at skinnet bedrar.

Helseminister Bent Høie har sagt at fokus må skiftes fra straff til behandling. Vel og bra. Nøyaktig hva det innebærer får vi se når Høyres programkomite er ferdigjobbet og nytt program er vedtatt på Høyres landsmøte til våren. Det er ikke gitt at Høie får gjennomslag for særlig dristig politikk i et valgår der Høyre bærer staur allerede.

  • Les Bent Høies kronikk her

Arbeiderpartiet har på sin side laget en falmet kopi av Høies allerede utvaskede forslag. Hadia Tajik mener det er greit å la de som virkelig sliter slippe bøter, men at pappagutter fra beste vest må betale dyrt for sine ungdommelige indiskresjoner. Logikken har tatt ferie når helsepersonell skal innta avhørsrollen og avgjøre om det er fare på ferde, eller bare et spenningssøkende sprell fra den nervøse femtenåringen de intervjuer.

Ressurssterk ungdom vil raskt skjønne at de må lyve på seg angst og depresjon, og de som virkelig sliter vil kanskje ikke innrømme at far slår eller misbruker. Slik vil Tajiks Donald-politikk videreføre dagens klasseskille i ruspolitikken.

Både Høie og Tajik har fått med seg de faktiske forholdene: at norsk narkotikapolitikk er en «virkelighetsresistent misgjerning», for å sitere tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund. De vet at politiet bruker enorme ressurser på å etterforske rundt femti tusen saker i året, hvorav et flertall er for uvesentlige mengder. De vet at skadevirkningene av dagens lovverk er større enn skadevirkningene av mildere stoffer.

De vet at vi ligger skyhøyt i overdosedødsfall, 53 per million innbyggere, i forhold til EU (17) og spesielt Portugal (3). De vet at det objektivt og udiskutabelt er slik at hasj er tryggere enn alkohol.

Tar de konsekvensen av denne kunnskapen? Nei. Hvorfor ikke? Fordi det for statsbærende partier er en for stor kostnad å være progressiv. Velgermassen er konservativ, og blir straks mistenksomme når noen skal «slippe unna». Tajik insinuerer med sin «mellomposisjon» at Høie går for langt når han sier at bøter ikke fungerer.

Realiteten er selvsagt at hverken bøter eller fengselstraff fungerer, og det vet både Høie og Tajik: Antall brukere samvarierer ikke med strafferegime. Nederland har for eksempel et lavt antall brukere, tross legalisert salg av cannabis.

Når Høie sier vi skal se til Portugal, er det flere problemer med det. Norge «kan ikke importere modellen ukritisk», sier Høie, uten at det er klart hva som ikke skal importeres. Kanskje er det den garanterte minsteinntekten som utjevner forskjeller og hjelper folk ut av rus som ikke skal være med. Kanskje er det mengden man kan ha uten å risikere straff.

I Portugal kan man ha tilsvarende ti dagers forbruk, noe som gir rom for at brukere som handler sjeldent også omfattes av den de facto dekriminaliseringen. Hvor voldsomt politiet går til verks betyr også en del. Vil urinprøvebruken falle? Vil det blir slutt på bruk av hund på skoler og festivaler? Hva med skjønnsbaserte førerkortbeslag, i de tilfeller politiet frykter at en bruker kan kjøre i ruset tilstand?

Politiet har mye makt, og må tas kraftig i nakken, hvis en omlegging skal fungere etter hensikten.

Et annet problem er at Portugal ikke har endret strafferammene vesentlig for de som selger narkotika, selv om det skal tas hensyn til om selgerne også er brukere. Det kan altså fortsatt slås hardt ned på salg, men domstolene har tatt de politiske signalene, og begynt å utmåle lavere straffer for dette. Det er fint for Portugal, men i Norge opererer domstolene på en annen måte, og er langt mer resistente mot politiske signaler.

På den ene siden er det en god ting, fordi vekslende regjeringer ikke kan forestå praksisendringer uten stortingsflertallet bak seg. På den annen side betyr det at hvis vi kopierer Portugal, vil oppfordringer fra diverse ministre bety lite i norske domstoler.

Hvis ikke lovendringene blir både omfattende og konsekvente er min spådom at vi om ti år er tilbake på nøyaktig samme sted som nå. Da vil det nok en gang bli diskutert og lagt fram forskning, og politikere vil snakke i vage ordelag om signaler og praksis og behovet for å ta vare på mennesker. I mellomtiden vil enda en generasjon ha vokst opp med en lovgivning som er så halseløst idiotisk at det knapt er mulig å fatte.

Vi har ikke råd til fortsette å støte ut de som trenger hjelp. Problemet er at å gjøre faktiske endringer har en politisk pris våre ledere ikke er villige til å betale. I deres feighet blir prisen i stedet betalt av våre ungdommer og av de som trenger vår hjelp

Lik Dagbladet Meninger på Facebook