Tåke over Schøyen-saken

TORKEL BREKKE

og Per Kværne (hvorfor ikke Schøyen og/eller Braarvig?) svarer 17. september på vår kronikk (Schøyen og kulturkriminalitet) og Brennpunkt-serien «Skriftsamleren». Brekke og Kværne berører etter vårt syn ikke det sentrale forhold: norske aktørers deltagelse i den ulovlige handelen med kulturminner. For oss har dette vært viktig å påpeke når forskere i andre fag synes lite orientert om problematikken, spesielt når de jobber med et arkeologisk kildemateriale. I over to år har flere stilt spørsmål, men det har vært vanskelig å få Schøyen, Braarvig eller Nasjonalbiblioteket i tale om samlingens opphav. Disse har hatt flere anledninger til å uttale seg, men ikke redegjort seriøst for saken. Over tid har riktignok pågående journalister fått aktørene til å bekrefte et tvilsomt opphav til deler av samlingen. Derfor varsler tre stater krav på materiale (Afghanistan, Egypt og Pakistan).

BREKKE OG KVÆRNE

mener derimot det er fremført uriktige beskyldninger og de reagerer på personfokusering. Vi mener det faktisk er personer som er involvert i plyndringen og den ulovlige handelen med kulturminner. Foruten Schøyen er Braarvig og Nasjonalbiblioteket viktige aktører i denne saken, noe som bør påtales offentlig. Schøyen uttaler for øvrig i intervjuer at han rådførte seg med forskere i kjøpeprosessen. «Falt» virkelig alt materialet tilfeldig ned i Norge, eller har forskergruppen en aktiv rolle i Schøyens virksomhet? Brekke og Kværne skriver at forskergruppen diskuterer forsvar mot anklagene. Vi har en oppfordring om strategivalget: Legg dekkhistorier, bortforklaringer og skjønnmaling til side. Ta Schøyen-saken alvorlig og la oss få åpenhet og redelighet omkring samlingens opphav og aktørenes medvirkning. Da må vi alle håpe at Schøyen-skandalen ikke er så ille som den i øyeblikket synes å være.