VARIG? Hvorfor kan ikke UDIs saksbehandlere heller skrive «for alltid» enn «varig», for å unngå misforståelser? spør artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
VARIG? Hvorfor kan ikke UDIs saksbehandlere heller skrive «for alltid» enn «varig», for å unngå misforståelser? spør artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Språk

Tåkejuristene som fremmer urett og hindrer rett

Ved å formulere vedtak og brev på en vanskelig måte, vil et ellers utdøende yrke bestå.

Meninger

Jurister som jobber i den offentlige forvaltningen har gått fem år på et av Norges mest prestisjetunge studier. På jusstudiet har de lært hvordan Norges lover skal brukes etter juridisk metode. Noe juristene derimot aldri har lært seg er klarspråk. Jeg kaller disse juristene for tåkejurister.

Mitra Zarabi
Mitra Zarabi Vis mer

Gjennom min jobb som medarbeider i Jussbuss, et studentrettshjelpstiltak drevet av jusstudenter i Oslo, erfarer jeg forvaltningens tåkeprat hver dag. Vi behandler blant annet vedtak fra Nav, Namsmannen og UDI, og hvis det er noe forvaltningsorganene har til felles er det at vedtakene er tilnærmet uforståelige for våre klienter. Mange klarer ikke å klage innen klagefristen på tre uker uten hjelp fra en jurist, advokat eller jusstudent.

Et eksempel på språklige uklarheter er UDIs utvisningsvedtak. En utlending kan utvises med et forbud mot å reise inn igjen i Norge på ett, to, fem, ti år eller for alltid. For dem som får et innreiseforbud som varer resten av livet, står det «varig innreiseforbud».

Noen utlendinger har krav på fri rettshjelp, og får veiledning fra advokaten om hva utvisningen innebærer og hva som eventuelt kan gjøres. Det er likevel mange som ikke får advokat, og som ikke skjønner hva «varig» betyr.

Dette kan lede til mange misforståelser. Et eksempel vi ser er at mange ikke finner ut av hvor alvorlig utvisningen er før klagefristen er gått ut. Hvorfor kan ikke UDIs saksbehandlere heller skrive «for alltid» enn «varig»? En slik misforståelse kan virke bagatellmessig, men kan føre til fengselsstraff for den vedtaket gjelder dersom de bryter innreiseforbudet, selv om de ikke var klar over det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det store spørsmålet er hvorfor jurister skriver så uklart. Er det juristene selv som bevisst ønsker å skrive på en måte som mottakerne ikke forstår?

En del av svaret finnes kanskje i rettssosiologien og systemteoriene. De fleste yrker har sitt eget fagspråk og kommuniserer på en særegen måte. En grunn til dette er at det kan være mer effektivt å snakke et fagspråk istedenfor å forsøke å formulere alle setninger på en mer «folkelig» måte.

Noe annet systemteoriene trekker fram er at man prøver å beskytte sine egne yrker. Ved å formulere vedtak og brev på en vanskelig måte, vil et ellers utdøende yrke bestå. En tredje viktig årsak er lovgiver selv, og de formuleringene som brukes i loven. Loven er vanskelig å forstå for folk flest.

Det finnes likevel et lys i enden av språktunnelen. Det har allerede blitt iverksatt tiltak for å forbedre juristers språk.

Det juridiske fakultet i Oslo inngikk en tiårig intensjonsavtale med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å gjøre det juridiske språket klarere.

Det juridiske fakultet får 3.000.000 kroner hvert år fram til 2026. Resultatet vil forhåpentligvis være at de uteksaminerte juristene i perioden har et klarere språk enn dagens jurister. Kanskje morgendagens jurister kan lære opp dagens tåkejurister til å fremme rett og hindre urett gjennom et klarere språk?