Tåkelur mot Amerika

MAN SKAL

visst vokte seg for å nyansere vårt syn på Amerika, så man ikke provoserer professorale verdensbilder. I Dagbladet 4.8 tar Ottar Brox meg i skole for å bedrive fordummende tåkelegging. Særlig fordi jeg i min artikkel om integrering 22.7 oppfordret til å snu på det gamle «Look to Norway», og i stedet se motsatt vei over Atlanteren, om det kunne være noe å lære av det land som framfor noen er bygd på innvandring og kulturelt mangfold. Dette har falt Brox tungt for brystet. Hans artikkel står side om side med overskriften «Du skal hate Amerika», og det er så man undres på om desken i Dagbladet kan ha forbyttet headinger i forbifarten.

I BROXrox' fantasi er det ikke måte på min omfavning av Amerika. Jeg er både «imponert» og «begeistret» for «vellykket integrering» og «den amerikanske suksessen». Jeg gjør feriefraværende lesere oppmerksom på at alle disse adjektivene aldri ble formulert av meg.

Tvert om deler jeg Brox' analyse av USA som et knallhardt klassesamfunn med en kynisk innvandringspolitikk, og kjøper Barbara Ehrenreichs viktige dokumentasjon av amerikanske arbeideres elendige kår. Likevel er det på sin plass å påpeke at USA tar innvandrere i bruk, ofte som lavlønnsarbeidere innen renholds- og restaurantbransjen, men også på Brox' hjemmebane i akademia og forskning, eller i andre sektorer og samfunnssjikt.

I NORGE

derimot, er hovedbildet at innvandrerne enten stenges ute, eller lukkes inne i omsorgssektoren som stønadsmottakere. Forklaringer kan være både uuttalt egeninteresse og overdreven problemfokusering. Brox bekrefter selv dette, når han i sitt innlegg omsider utvandrer fra Amerika, og påpeker at arbeidsinnvandring utgjør en fare for at norske lavlønnsarbeidere svekkes ytterligere. Her nærmer han seg viktige sammenhenger i integreringsdebatten. Brox' beskyldning om tåkelegging må jeg likevel kvittere med å fastslå at det tykkes meg tåkete hva slags praktiske konklusjoner han selv trekker av sin innsikt.

Beskyldninger om fremmedfiendtlighet bør forbli et fremmedelement i ordskiftet, men det er vanskelig å lese annet mellom linjene enn at Brox' medisin er å stenge grensene. Ja vel, hvis vår solidaritet begrenses til norske lavlønnsarbeidere. Like langsiktig ville det kanskje være å gjenreise den gamle parolen «Arbeidere i alle land, foren dere!». Hvis da ikke Brox har andre forslag. Så langt låter Torskens trompet mest som en monoton tåkelur mot Amerika.