Takk, Paul Simon

Med sin nye cd "You´re the One", gir Paul Simen nye observasjoner om livet, kjærligheten og døden.

«I'm bound to tell a story/that's where I belong/» synger Paul Simon på sitt nye album. Etter tretti år er innrømmelsen knapt sjokkerende, og ei heller etter disse elleve nye sangene som er mindre snille enn hva melodiene vil ha det til, men på den annen side heller ikke så hjerteløse som tekstene tidvis antyder.

Skarpt blikk

58 år gamle Simon, som åpenbart har svelget Broadway-fiaskoen med «The Capeman», er tilbake til historiefortelling à la 1983-mesterverket «Hearts and Bones», og som poppoet er han nok en gang blant de mest tankevekkende, nærgående og beste med skarpt 360-gradersblikk for livets små og store tildragelser. Melodiene er også av kjent Paul Simon-merke, med modulasjoner og stemningsskifter som hever dem høyt over den strie strømmen av traust visepop.

Gitardialog

Her er de hovedsakelig båret fram av gitardialogen mellom Simon og Vincent Nguini over stramt lekende rytmer signert Steve Gadd og to perkusjonister, og når Simon dessuten synger bedre enn noensinne, er det bare å ta imot med takk enda en gang for oss som har levd en stor del av livet med Paul Simon som soundtrack.