Takk, Stabel

I går døde satiriker og tegner Fredrik Stabel (87). Han fikk mange venner gjennom 40 års samliv med Dagbladet. Journalister og avistegnere minnes mannen som sa at «fornuften er en ensom ting».

Han avslørte de norske duster

Sissel Benneche Osvold beundret Stabel: - Jeg begynte i Dagbladet på grunn av Stabel. En avis, tenkte jeg, som holder seg med denne surrealistiske, unike humoren, den må det da være noe ved.

Han preget hele min oppvekst. Hjemme hos oss var Stabel daglig høytlesning til skrallende latter. Stabel skapte sitt eget univers - med tekst og tegning. I Dusteforbundet finpusset han det pompøse vrøvl.

Journalisten Sissel Benneche Osvold fornemmer bare et fjernt slektskap til dagens blaserte humorister.

Finn Graff , som inngår i linjen av store norske karikatur- og satiretegnere, ble først oppmerksom på Fredrik Stabels absurde tekster, så fikk han øynene opp for en tegnekunst i særklasse.

- Stilen er slags Picasso-parodi. Stabel vrir og vrenger på virkeligheten med mange referanser til billedkunsten. Streken er stram. Tegningene hans er alltid gjennomarbeidet, med rike ornamenter og presist perspektiv, også i de helt små formatene.

Jahn Otto Johansen : - Dagbladet i min tid, det var tre navn på bysiden: Heiberg, Hammarlund og Stabel. Sjefredaktørene kunne komme og gå, men de tre musketerer var uerstattelige.

- Stabel kom inn i en tid da øvrigheten tok seg selv altfor høytidelig. Med bisarr humor i tekst og tegning satte han dobbeltmoral og kjønns u moral, jeg pleier å si det sånn, til veggs så det smalt.

Til sin egen 60-årsdag fikk Dagbladets tidligere sjefredaktør en signert Stabel-tegning med tekst: «Den som synder, sover i hvert fall godt etterpå.»

Hans Normann Dahl , tidligere tegner i Dagbladet, dveler ved grafikeren Fredrik Stabel.

- Dusteforbundet oppstår når Stabel lyssetter og fikserer fjolleriet i grafisk form, når teksten og tegningen framstår som en vignett, som et stempel. Dahl er også imponert over Stabel i stort format. - Det var et sjokk å se hans burleske verden overført til dyptrykk i et høytidelig grafisk rom. Da kom estetikeren Stabel til syne på en ny, streng form.

Arne Skouen , ytringens mester og Dagbladets grand old man, sier at en hel generasjon journalister måtte måle sine tendenser til selvhøytidelighet mot Fredrik Stabels satire. - For når satiren treffer, blir den bestemmende for hva du gjør, sier Skouen.

- Ellers var det jo lett å forholde seg til Stabel, det fulgte glede og munterhet med ham, forteller Arne Skouen.

Reidar Anthonsen redigerte Dagbladets byside i mange minneverdige år. Det var der, på tredje side, Stabel hadde faste plass:

- Jeg husker hans tilsynelatende skjødesløshet med egen person og eget arbeid, og hans usentimentale syn på livet, tilsynelatende også det. Sitt arbeid tok han i virkeligheten dypt alvorlig.

- Samværet med Stabel var en sann svir, sier Reidar Anthonsen. - Ikke bare fordi Stabel naturligvis var en morsom mann, han var elskverdigheten selv.

Hvor mange sykdommer han til slutt var hjemsøkt av, gadd han ikke snakke om. Og hendte det at han i samtalens løp syntes han ble for vidløftig, avbrøt han seg selv med et lett irritert: «Ja, hvis jeg skjønner hva jeg mener.»