PÅ FESTIVAL: Prudence, her med avdøde Per Erik Wallum (t.v.), Åge Aleksandersen og Kaare Skevik jr. (med ryggen til) fotografert i 1975, noen måneder før de ga seg. Foto: Geir Bølstad/Dagbladet
PÅ FESTIVAL: Prudence, her med avdøde Per Erik Wallum (t.v.), Åge Aleksandersen og Kaare Skevik jr. (med ryggen til) fotografert i 1975, noen måneder før de ga seg. Foto: Geir Bølstad/DagbladetVis mer

Musikkommentaren

Takk te dokk, Prudence!

1972 var et magisk år for musikalsk oppvåkning for flere enn undertegnede.

Kommentar

Deep Purple ga ut «Machine Head», Uriah Heep slapp «Demons & Wizards» og Black Sabbath «Vol. 4», og fra Namsos kom et band som debuterte med noe helt annet.

Hole In The Wall fra Bergen hadde riktignok debutert året før, men med «Tomorrow May Be Vanished (Victoria ‘så bærre pass dæ!’)» kom countryrocken for alvor til Norge med Prudence. Den fikk også et annet navn: Trønderrock.

Debuten gjorde et uutslettelig inntrykk på et ungt sinn. To år seinere fulgte bergenserne i Flying Norwegians opp med debuten «New Day» og to år seinere «Wounded Bird», ett av de viktigste countryrockalbumene som er gitt ut i Norge ved siden av «Tomorrow May Be Vanished».

I 1973, litt varmere i trøya,, ikke lenge etter en vellykket opptreden på Ragnarock, dro Prudence til «utlandet». De hadde så vidt vært innom Sverige før, og nå skulle de til Stockholm for å spille i radioprogrammet «Tonkraft» på svensk P3.

Prudence gjorde nærmere 200 konserter i 1973, ifølge nye opptellinger! Man skulle kanskje derfor tro at det finnes utallige liveopptak med bandet, men bare avskjedskonserten, «11/12 ‘75», utgitt på plate i 1976, er tilgjengelig.

Etter seks år med endeløs turnering på fattigmannskost var eventyret over for ett av Norges viktigste band på 70-tallet. Prudence sa «Takk te dokk» på plate. Åge Aleksandersen solodebuterte samme år med «7800 Namsos» med «Langt igjen til Royal Albert Hall». Som mange fikk med seg, han nådde endelig fram i 2016! Konserten kunne ses i sin helhet på NRK natt til mandag.

Prudence ga ut fire studioalbum og – noen år seinere – «The Legendary Prudence Tapes, vol. 1». Nå kan LP-samlingen utvides med et unikt radioopptak, «Live - Sveriges Radio 17.11 1973» (Panorama Records) – en vinyl med mest musikk og en medfølgende cd med mer prat og konserten i sin helhet.

Prudence-biografene Erland A. Heir og Børge Skilbrigt kom over teipen med opptaket da de var i Sveriges Radio for å gjøre research til ei ny bok om Prudence med antatt utgivelse i 2019. Albumprosjektet er så tilrettelagt av Stian Wallum, sønn av avdød Prudence-medlem Per Erik Wallum.

På albumet får du blant annet høre «I Hope We Never Get Too Serious About The Music So This Is Just A Joke» fra «Drunk and Happy» (1973), som slett ikke er en vits, nydelige «14 Pages» fra debuten og aldri før utgitte «Cajun (I’m Moving On Nutshell)». Og – selve kvintessensen av Prudence, da, «What Man Has Made Of Man».

Men var Prudence et bra liveband i 1973? Først og fremst var det annerledes – verken trekkspill eller tverrfløyte var vanlig i norsk rock. Men til tross for fire år på veien høres de noe uferdige ut som liveband. Det var nybrottsarbeid, men mange av dagens unge band går langt utenpå i dag. Samtidig var bandet spiren til ett av Norges desidert største band, Åge Aleksandersen & Sambandet. Terje Tyslands Ohh-la-la-lag nådde aldri dit.

Allerede to år seinere, på «11/12 ‘75», var de blitt et mer samkjørt og tettere liveband. Det kommer for eksempel til uttrykk på blueslåten «Can’t Fail Blues», som er med på begge albumene, og på intrikate «Mild Grey Fog».

To års videre turnering hadde gjort underverker for musiseringen, og også for kommunikasjonen med publikum. «Live - Sveriges Radio 17.11 1973» er et interessant tidsbilde fra en viktig epoke i norsk musikkhistorie.