Takk, uncle Bill og bistand

I DAGBLADET ONSDAG 17. desember refererer journalist Anne Thurmann-Nielsen til det britiske ukemagasinet The Economist, og skriver at nå ser aidsepidemien ut til å snu i Afrika. Det er den globale kampen mot aids som ser ut til å nytte, skal vi tro Thurmann-Nielsen og The Economist. I et annet britisk magasin, det velrennomerte magasinet Spectator, er coverhistorien denne uken artikkelen «Afrika dør ikke av Aids» av journalisten Rian Malan. Grunnen til nedgangen i aidstall er imidlertid ikke ifølge denne artikkelen den globale innsatsen, hva nå den måtte bestå i. Grunnen til at befolkningsstatistikken viser seg å ikke stemme med UNAIDS dødsgjalling over mange år, er at estimatene produsert av WHO og UNAIDS ikke stemmer. Artikkelforfatteren i Spectactor er den samme som i 2001 skrev den oppsiktsvekkende reportasjen «In search of the truth» i tidsskriftet The Rolling Stone. Rian Malan gjorde det journalister i stadig mindre grad gjør; han undersøkte selv. Den anbefaler jeg, Thurmann-Nielsen. Estimert antall hivsmittede og faktisk antall testede, er altså ikke det samme. Estimatene er fremkommet av screeningtester på gravide kvinner og produsert i computere til å gjelde befolkningen som helhet. Når for eksempel Uganda slett ikke er utslettet av aids, slik landet ble estimert til for få år siden når epidemiologene hadde vært på ferde, så har neppe dette å gjøre med global satsing og at presidenten i landet er blitt så åpen på det, som Anne Thurmann-Nielsen skriver, men med at UNAIDS dystre krystallkule ikke har stemt. «Alle monner drar» er den energiske tittelen på Thurmann-Nielsens artikkel. Jammen er det flott at aidsmedisiner nå også kan nå den fattige delen av verden og «holde smitten under kontroll». Takk, Bill Clinton! Han får nå bare sikle etter Nobels fredspris, forstår vi av det Thurmann-Nielsen skriver. Noe får vi tåle ettersom han er så snill at han ordner med billigere aidsmedisiner til Afrika. Kanskje en av de medisinene jeg ble anbefalt kunne passe i pilleposen til Uncle Bill? I en av årets utgaver av det amerikanske magasinet POZ for hivpositive er det tre siders reklame for den. Det gjøres i annonsen uttrykkelig oppmerksom på fra industriens side at medisinen ikke kurerer hiv-infeksjon. Man vet ikke om den forlenger livet - og man er fremdeles smittsom, står det. Dette gjelder forresten alle aidsmedisiner, der det stadig lanseres nye for utprøving. Hva akkurat denne angår, så skal man vite at en av tyve får bivirkninger som kan føre til døden i løpet av få timer. Disse skal merkes ved enten hoste eller sår hals eller kvalme eller generell sykdomsfølelse. Man skal ha med seg et sertifikat der navn og telefonnr til legen står. Fint sertifikat å ha til en afrikansk kjole? Jeg hører rykter om at den ikke har blitt noen stor schlager i vesten, så det vil ikke forundre meg om den havner i Bill Clintons pillepose. Kanskje noen kondomer fra oppdrager-vesten også følger med. Man kaster i hvert fall ikke piller hvis man kan få solgt dem - selv om prisen er lavere.

INFORMASJONEN OM de feilslåtte estimatene vil sive ut fra flere hold i tiden som kommer. Kritiske røster og dissidenter har hevdet dette i årevis, men har blitt demoniserte av vestlig presse som har gitt den beste drahjelp til industrien som tenkes kan gjennom sine ukritiske krav om aidsmedisiner som løsning på sykdommene i Afrika.