Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Takke meg til et tall

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOLTENBERG: «Fortell oss en historie, da». Rikssynsere vil ikke belemres med kjedelige fakta og konkret kunnskap om hvordan verden utvikler seg. De vil ha historier. Og Jens har ikke levert i det siste, sies det. Glemt er Oljeberget-Jens som reiste land og strand rundt med kraftfulle visjoner. Nå er det Samtiden-Jens med tørre fakta og tall vi hører om. Vi har visst gått fra Eventyret om Soria Moria til historien om Geitekillingen som kunne telle til ti. «Ånei, der telte han visst meg også» utbrøt Dagbladets Marie Simonsen på lørdag: «hvor ble det av Jens og Kristin og Åslaug? SV-lederen forsvant inn i et svart hvelv, hvor hun ble holdt fanget av en finansmullah og hans fundamentalistiske revisorer.» Andre har sagt om Stoltenbergs tekst i Dagbladet og Samtiden at «Det står ikke ett ord der om hva han har tenkt å gjøre for at det skal gå oss godt i fremtiden. Bortsett fra å telle oss, da.»

VI I ARBEIDERPARTIET har fortsatt en stor historie å fortelle: Vår visjon er en rettferdig verden uten fattigdom, en verden i fred og i økologisk balanse, hvor menneskene er frie og likestilte og har innflytelse over sine livsvilkår. Skal vi få til dette, kan det være greit å ha en viss orden på fakta. Skal man jobbe mot fattigdom, bør man absolutt vite at USAs bomullssubsidier senker prisen på bomull så mye at afrikanske bønder ikke sitter igjen med tap etter at de har solgt avlingen sin, og at jordbrukssubsider ødelegger for fattige lands mulighet til å skape gode samfunn. Stoltenberg-kritiker og filosof Espen Søbye har i sitt innlegg i Dagbladet derimot snudd dette helt på hodet. Han tror at afrikanske bomullsbønder har nytt godt av subsidier fra sine gjeldstyngede regjeringer og at deres tap «er et ønsket resultat av blant annet Verdensbankens krav om fjerning av subsidier på matvarer. Småbøndenes korn og bomull, blir dyrere enn det som kan kjøpes fra verdensmarkedet». Skulle Arbeiderpartiet laget sin politikk på bakgrunn av helt gale fakta, men ispedd spennende historier og populistiske vedtak, ville vi sikkert kommet langt. Se bare på Fremskrittspartiets suksess. Men å fortelle historier er ikke nok når vi skal bygge et samfunn.Arbeiderpartiet lider ikke under mangelen på sexy fortellinger i Samtiden, men vil kollapse om vi ikke lenger er faktabaserte, grundige og holder de avtaler vi har inngått. Vi skal avskaffe fattigdommen på en generasjon, unngå miljøkrise og ta vare på tryggheten og fleksibiliteten velferdsstaten gir. Vi har store uløste oppgaver foran oss, men utviklingen går rett vei. Noen ganger er kjedelig fakta og konkret kunnskap faktisk oppmuntrende. Så får det heller være at Marie Simonsen skulle ønske seg mer action.