Talent- oppdrett

NORSK FILM

er på vei mot noe betydelig akkurat nå. Denne filmhøsten er i ferd med å befeste tendensen fra i fjor: Det lages mer og det lages bedre film i Norge. Tore Ryghs «Alt for Egil» og Aksel Hen-nies «Uno» er begge resultater av nye, innovative filmgrupper. Forhånds-varsler fra Erik Poppes «Hawaii, Oslo», Torun Lians «Ikke naken» og Annette Sjursens «Min misunnelige frisør» tyder på at filmfesten kan fortsette. Men hva gjør filmmiljøet med denne suksessen?

DA REGISSØR

Pål Løkkeberg var på sitt mest aktive på 1960-tallet, skal han ha uttalt at Norge var et land for «engangsregissører». Det tok kanskje fem-seks år mellom hver gang man fikk penger til å lage spillefilm, og i ventetida ga mange opp. I Danmark har situasjonen alltid vært annerledes, der har man hatt en filmskole i snart 40 år, og der har man hatt en sammenhengende film- og mediepolitikk. Resultatene har vært åpenbare. Danske filmnavn som Bille August, Lars von Trier, Thomas Winterberg, Lotte Scherfig m.fl. er i dag internasjonale størrelser. Hvordan er danskene kommet dit?

BEHOVET FOR

kontinuerlig rekruttering til filmmiljøet ble satt i system da en ny fireårig filmavtale ble undertegnet i Danmark i fjor. Da oppsto Talentudvikling , en satsing som forvalter mer enn 100 millioner øremerkede danske kroner fra Det Danske Filminstitut, Danmarks Radio og TV2 Danmark, med det for øye å skape muligheter for at nytt talent kan blomstre, modnes og deretter produsere film. Kunstnerisk leder av Talentudvikling, Vinca Wiedemann, er gjest på Den Norske Filmfestivalen i Haugesund for å fortelle om «den danske måten».

FORTELLING

er stikkordet for de danske talentene som finnes verdige til Talentudviklings støtte. Film skal fortelles til noen, og denne tilhøreren, som altså er publikum, må aldri ignoreres. Film skal drives av sterke personlige historier, men regissøren må helt fra starten jobbe med et nøkkelteam av forfatter, instruktør og producer. Når Talentudvikling velger å gå inn i et prosjekt, gir man produksjonsstøtte etter format; f.eks. 3,3 millioner danske kroner til en film på mer enn 75 minutter. Vinduet utad for Talentudviklings produksjoner er først og fremst TV.

FORVENTNINGENE

til denne systematiske oppdrettsnæringen er å få filmer som ikke er forutsigbare og som blir viktige for nye generasjoner av publikum. Dansk films fete suksess er bevis på at slik framsynthet lønner seg. Vil Norge ta utfordringen i denne kritiske fasen?