BITTERHET: Jan Kjærstad tror det blir enda mer grobunn for misunnelse og bitterhet i et marked der 10 prosent av litteraturen står for 90 prosent av inntektene. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet
BITTERHET: Jan Kjærstad tror det blir enda mer grobunn for misunnelse og bitterhet i et marked der 10 prosent av litteraturen står for 90 prosent av inntektene. Foto: Steinar Buholm / DagbladetVis mer

- Tåler du ikke bakvaskelser?

Da bør du ikke bli forfatter, mener Jan Kjærstad.

||| (Dagbladet): - Det å være forfatter er ikke for sarte sjeler. Man bør rett og slett velge en annen levevei hvis man ikke tåler bakvaskelser og misforståelser og alle de ufinheter som mer og mer strøs ut i bloggosfæren, sier forfatter Jan Kjærstad til Dagbladet.

I gårsdagens Dagbladet gikk flere av hans kolleger ut mot mangelen på raushet i norsk kulturliv.

Det var Henrik Langeland som først fikk ballen til å rulle, da han i et intervju med Dagbladet Søndag sa at det er altfor mye krangling, maktposisjonering og baksnakking i kulturlivet.

STARTET BALLET: Forfatter Henrik Langeland.

Foto: Håkon Eikesdal
STARTET BALLET: Forfatter Henrik Langeland. Foto: Håkon Eikesdal Vis mer

Men Jan Kjærstad mener forfattere må belage seg på slikt.

- Det finnes også en tilfeldighet i kulturlivet som det kan være vanskelig å takle. Du skal være temmelig sta og tykkhudet, ikke minst ha en god porsjon flaks, om du skal klare å gjennomføre et yrkesliv som forfatter, sier han.

Konstant i 30 år
Kjærstad ser heller ingen tegn til bedring.

- Det er nokså naivt å tro dette vil forandre seg. Den manglende raushet i det litterære miljøet har vært konstant i de 30 årene jeg har   skrevet, sier han.

REFSER NORDMENN: Anne Holt.   Foto: Espen Røst / Dagbladet
REFSER NORDMENN: Anne Holt. Foto: Espen Røst / Dagbladet Vis mer

- Men man skal heller ikke glemme at det finnes en del generøse kolleger, folk som ringer eller mailer eller sender oppmuntrende sms?er når det ser som mørkest ut, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Gjelder hele Norge
Aslak Sira Myhre, leder for Litteraturhuset og aktuell med boka «Herskap og tjenere», forstår også hva Langeland mener.

- Norsk litteraturliv hadde åpenbart vært tjent med større raushet, sier han.

- Vi må vise forståelse for at folk driver med forskjellige ting, hvis ikke blir det for trangt. Vi må huske at litteratur ikke er noen konkurranse.

-VIS FORSTÅELSE: Leder for Litteraturhuset, Aslak Sira Myhre (36). Foto: Nina Hansen / Dagbladet
-VIS FORSTÅELSE: Leder for Litteraturhuset, Aslak Sira Myhre (36). Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Forfatter Anne Holt har aldri vært på Litteraturhuset og sier hun bare kjenner utenlandske forfattere. Men hun har en klar oppfatning av at miljøet er bedre utenfor Norges grenser.

- Nordmenn er genrelt sett for lite generøse, og har for liten evne til å glede seg over andres suksess. Dette gjelder for alle andre steder enn på idrettsarenaen, mener Holt.

Verre i akademia
Verken Forfatterforeningens leder, Anne Oterholm, eller forfatter Helene Uri kjenner seg igjen i utspillet fra sine mannlige kolleger.

-Jeg mener i at forfattere og bokbransjen er preget av romslighet og generøsitet, sier Oterholm.

UENIG: Anne Oterholm.  Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
UENIG: Anne Oterholm. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet Vis mer

Hun hevder at det er på Blindern det virkelig er ille, og at det er i de akademiske kretsene det hersker misunnelse, bitterhet og bakvaskelse.

Forfatter og lingvist Helene Uri trekker også fram akademia som et sted der småligheten hersker.

-Det er fem år siden jeg sluttet på Blindern, og har vært forfatter siden. Å være i forfatter er langt hyggeligere enn å være i akademia. Forfattere er generøse, hyggelige og er interesserte i hverandre, sier Uri - og mener at i de akademiske kretsene er fortegnet helt motsatt.

VERRE I AKADEMIA: Helene Uri. 

Foto: Lars Myhren Holand
VERRE I AKADEMIA: Helene Uri. Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

-Det er misunnelse og posisjonering i alle miljøer, men jeg har aldri merket noe til det blant forfattere, sier Uri.

Det hører med til historien at Henrik Langeland selv har skrevet om intriger i akademia, i sin forrige roman «Francis Meyers lidenskap».