OVERGREP: - Norske myndigheter være stolte av å gå i bresjen for å plassere ansvaret for overgrepene i prostitusjon hos de som med sine penger holder handelen i gang, mener kronikkforfatterne. Foto: Robert Schlesinger / NTB Scanpix
OVERGREP: - Norske myndigheter være stolte av å gå i bresjen for å plassere ansvaret for overgrepene i prostitusjon hos de som med sine penger holder handelen i gang, mener kronikkforfatterne. Foto: Robert Schlesinger / NTB ScanpixVis mer

Tåler Erna nok et kvinneopprør?

Kvinnebevegelsen er klare til å mobilisere for å bevare sexkjøpsloven.

Meninger

I februar 2014 vedtok EU-parlamentet en resolusjon der medlemslandene anbefales å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester, den såkalte nordiske modellen. Da Sverige innførte sexkjøpsloven i 1999 var det første gang en stat kun forbød kjøp - og ikke salg - av seksuelle tjenester. Sexkjøpslover etter svensk modell er siden blitt vedtatt i Norge (2008), Island (2009) og av den franske nasjonalforsamlingen (2013).

EU-resolusjonen understreker at prostitusjon krenker menneskelig verdighet og menneskerettigheter og at kriminalisering av kundene, ikke de prostituerte, vil redusere markedet for prostitusjon. Medlemslandene oppfordres til å utarbeide exit-programmer og alternative inntektskilder for kvinner som ønsker å forlate prostitusjon. I mars 2014 vedtok Europarådet likelydende resolusjon, og i Nederland og Tyskland diskuterer parlamentarikere å innføre sexkjøpslover etter nordisk modell. Der har de erfart at legaliseringspolitikken ikke førte til mer «ordnede former», men tvert imot til en kraftig økning av trafficking, barneprostitusjon og vold mot prostituerte.

«Den nordiske modellen» er altså i ferd med å bli EUs politikk. I dette politiske klimaet har den boreglige regjeringen valgt å gå motsatt vei, og går inn for å oppheve forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester. På tross av at rapporten den forrige regjeringen bestilte ennå ikke er lagt fram, slår regjeringspartiene og Venstre fast at de prostituerte ikke har fått det «bedre» etter at loven ble innført. En kan mistenke de gjeldende politikere for ikke å ha satt seg inn i Stortinges eget grunnlagsmateriale for lovteksten. Hensikten med sexkjøpsloven er å minske etterspørselen etter prostitusjon, og forskning viser at loven har hatt den normdannende effekten som var hensikten: Særlig blant unge er aksepten for å kjøpe sex nærmest lik null (Kotsadam 2011). Gallupundersøkelser viser et massivt flertall for å beholde loven, særlig blant kvinner, og også den borgerlige regjeringen egne velgere (Klassekampen 2.januar 2014).

Sexkjøpsloven virker altså normdannende på menn. For å bedre livet til prostituerte trengs andre sosiale tiltak.

Prostitusjon er ikke, slik det blir hevdet, en naturnødvendighet som har eksistert i alle kulturer og til alle tider. Det er store forskjeller fra samfunn til samfunn på hvor vanlig prostitusjon er. I moderne tid har det ikke vært allment akseptert i de nordiske landene å kjøpe sex. Da en strengere seksualmoral hersket for borgerskapets kvinner på 1800-tallet, ble prostitusjon ansett som nødvendig for at de mennene som hadde råd til det skulle ha en mulighet til å «lette på trykket». En generell trend er at mengden prostitusjon har sammenheng med graden av kvinners seksuelle frihet. Forskning fra Frankrike viser for eksempel at andelen sexkjøpere sank parallelt med den seksuelle frigjøringen på annen halvdel av 1900-tallet (Mossuz-Lavau 1991). Samtidig viser erfaringer at normaliseringen av prostitusjon øker antall menn som kjøper sex. Fra den lille spanske landsbyen la Jonquera i Spania der bordeller ble legalisert på 2000-tallet, finnes sosiologisk forskning på konsekvensene av at prostitusjon gjennomsyrer et helt samfunn, ikke mist på den unge lokalbefolkningens seksualliv (Avarguez, Harlé, Jacquez & Fisser 2013).

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Prostitusjons-forsvarerne framstiller det ofte som at sexkjøpsloven er en puritansk og moralistisk lov, drevet fram av autoritære og reaksjonære krefter. Som vi viser i vår bok The Nordic Model (2013) er loven resultat av feministisk grasrotaktivisme siden tidlig 1980-tall. Etter tiår med organisering lyktes feministiske aktivister å få gjennomslag blant de nordiske partiene på venstresiden, og lovene ble vedtatt da de hadde flertall i nasjonalforsamlingene. Dessverre er det typisk at kvinnebevegelsers bidrag til utvikling av likestillingspolitikken ignoreres i offentligheten, og vår bok er et beskjedent bidrag for å synliggjøre den viktige historien som har forgått på grasrotplanet.

I Norge ble kravet om kriminalisering av horekunder formulert av feministiske prostitusjonsforskere og aktivister i 1980, som en konsekvens av den kvinnepolitiske mobiliseringen på 1970-tallet. Feminister påpekte hvordan prostitusjon historisk har vært en av de mest åpenbare symbolene på kvinners underordning. De definerte prostitusjon som vold mot kvinner; ikke bare mot de som var direkte involvert, men mot alle kvinner fordi aksepten av prostitusjon er en aksept av at kvinner er potensielle slagsvarer. Feministers forståelse av kvinners underordning som kulturelt skapt, og ikke en naturnødvendighet, førte til en overbevisning om at det var mulig å bekjempe den med politiske midler.

Sammenliknet med andre land har kvinner i Norden oppnådd en relativt høy grad av økonomisk uavhengighet og politisk makt. Denne politiske makten har kvinner brukt til å stille politiske krav for å gjøre samfunnet bedre for kvinner og barn, til å oppnå rettigheter og begrense menns vold mot kvinner. Sexkjøpsloven er et resultat av feministers politiske mobilisering.

I stedet for å avvikle sexkjøpsloven, bør norske myndigheter være stolte av å gå i bresjen for å plassere ansvaret for overgrepene i prostitusjon hos de som med sine penger holder handelen i gang, nemlig kundene og hallikene. Også de borgerlige partiene i Sverige var i utgangspunktet skeptiske til sexkjøpsloven. Da at de opplevde at loven faktisk virket normdannende, ble de varme forsvarere, og har sågar sørget for at loven er blitt skjerpet. Høyre har mye til felles med Moderaterna, og har neppe ønske om å bli gjort til narr hos Söta bror. I saken om reservasjonsrett har regjeringen også vist at den evner å lytte til kvinnebevegelsens mobilisering. Kvinnebevegelsen er klare til å mobilisere for å bevare sexkjøpsloven. Kan Solberg-regjeringen tåle nok et kvinneopprør?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook