OVERDREVET? Hva fører disse rådene mot frostskader og advarslene om å ferdes ute i sju sekundmeter vind til? Sender det folket ut i skogen eller inn på kjøpesenteret lørdag formiddag?
Foto: Tor Richardsen / NTB Scanpix
OVERDREVET? Hva fører disse rådene mot frostskader og advarslene om å ferdes ute i sju sekundmeter vind til? Sender det folket ut i skogen eller inn på kjøpesenteret lørdag formiddag? Foto: Tor Richardsen / NTB ScanpixVis mer

Tåler vi ikke kuldegrader lenger?

Kaldt vintervær, som før var normalt i januar, er blitt farlig. Vi kjøper ekspedisjonstøy, men klager over ti kuldegrader.

Meninger

Denne kommentaren var opprinnelig publisert på nettmagasinet harvest.as.

Endelig en januar slik vi har savnet. Med snø og stabile kuldegrader, ikke sørpe og slaps.
Men folk klager! Og i avisene er det advarsler. Om sprengkulde. Store snømengder. Og sur vind.

VGs forside onsdag denne uka: Nå kommer SPRENGKULDEN!
Børge Ousland: Mine beste råd mot frostskader.»

Polarhelten er avbildet på forsiden i balaklava. Smilende. Inne i selve artikkelen forsøker Børge Ousland å si at kulden kan gi flotte opplevelser, vi må ikke bli en nasjon av pyser, heller. Men VG lar ham bli mannen som gir råd mot frostskader. Ikke råd om hvordan du kler deg, men mot skader.

Det holder ikke kun å se på gradestokken. Du må sjekke vinden også, skriver VG. Med støtte hos meteorologene. Først da får du det riktige målet - effektive kuldegrader. Det nye begrepet. Eller følt temperatur.

Minus 10 er egentlig minus 20, lærer vi nå, hvis det blåser en bris.

Også Aftenposten, landets største avis, skriver mye om været, for været er nordmannens største interessefelt, ved siden av vedhogging og vintersport på tv. Værmeldinger må vi ha, selv om vi skal være innendørs stort sett hele døgnet. Aftenposten intervjuer ofte meteorologer om været, det er jo naturlig. Og da gjerne vakthavende ved Meteorologisk Institutt.

Sist helg var det Rafaen Escobar Løvdahl som hadde vakt. Han sa til Aftenpostens nettutgave søndag morgen at det var ventet store snømengder og OBS-varsel sendt ut.

«For de mange som bruker snøfallet som en mulighet til å få testet skiene, kommer han med en liten advarsel», skrev Aftenposten.

- Flere steder er det en del vind i tillegg. Her på Blindern er det opp til sju sekundmeter vind, og med snøfallet vil den effektive, følte kulden være på rundt 17 minusgrader. Så her gjelder det å dekke seg til, sier han.

Oj, oj. Hele sju sekundmeter vind, gitt. På grensen til laber bris.

To dager senere slo Aftenposten opp i en overskrift i papirutgaven at det kan bli 17-18 kuldegrader. Det var ventet lite nedbør utover i denne uken, sto det, «men det kan likevel bli surt utendørs.» Nå var det Øyvind Johnsen som var vakthavende ved Meteorologisk institutt.
- Det er litt vind, så det vil nok fyke en del snø og kan bli ganske utrivelig å være ute, forteller Johnsen.

Når ble det utrivelig ute i litt vind? Har de mange milde vintrene gjort oss pysete? Har nordmannen mistet kontakt med sitt DNA? Ukas mest delte sak fra Dagbladet er en kommentar om hvor dumme forfedrene våre var som slo seg ned i dette mørke, iskalde landet langt nord.

Eller er det økte krav det handler om? At alt må være perfekt. Også utendørs. Ikke bare de rette antall kuldegrader, helst sol og vindstille også. Yr må sjekkes hele veien mot løypa, og en tur kan alltid avlyses, om det dukker opp for mange skyer eller for mange kuldegrader i femdagersvarselet. Gråvær funker dårlig på Instagram. Mye nysnø kan gi løse skispor. Minus femten kan gi forfrysninger, muligens astma. I hvert fall nedsatt treningseffekt.

Bedre å vente. Sitte inne og vente. Jokke er den nye vinterhelten, han som var svak for sport, men bare på skjermen og bare når vi vinner. Så spilles da også hans hyllest til vinteren, «Her kommer den kalde fine tida», ustanselig på NRK, på tiende sesongen.
Men Jokke sang at du ikke trengte mer enn et kjøleskap og en tv for å leve.

På TV kan vi nå se 13-åringer som trener til Nordpolen-ekspedisjon sammen med Aleksander Gamme, de forbereder seg på teltliv i 30 kuldegrader, denne uka fikk en deltager kjeft fordi hun glemte en hanske ute. En dødssynd på Nordpolen.

Forresten er hansker og vanter feil i kaldt vær. Det er votter som gjelder. Ikke bruk håndplagg der fingrene er adskilt, forklarer Børge Ousland i VG.

Har vi mistet barnelærdommen? Hvor mange ganger må vi høre ull innerst? Hvor vanskelig kan det være?
Og hvorfor går folk med joggesko ute i januar? Jeg så flere i går, i minus 13, tykke dunjakker og joggesko. Komisk kombinasjon.

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, lød den gamle, gode klisjeen. Kanskje må vi snu på den nå. Det finnes ikke lenger dårlige klær, men det finnes for dårlig vær. Klærne er blitt bedre, vanntette, designet for ekstremvær, med kompass i glidelåsen, ullen er blitt så behagelig at du kan la den kjæle med ballene. Jenter og gutter over hele landet kjøper Canada Goose-dunjakker med pelskrager til 6000 kroner. Kommentatoren som skrev i Dagbladet om de dumme forfedrene våre, hadde kjøpt seg en til 7000.

Men klages skal det. Det er jo så kaldt. Russerkaldt.

For 22 år siden lagde nordmenn fest under Lillehammer-OL, ute i 14 dager, ofte i 15 kuldegrader. Kan ikke huske noe snakk om følt temperatur eller effektive kuldegrader.

I dag måtte vi hatt kriseberedskapen klar. Ull-eskorten måtte stått parat på Lillehammer. Ousland og Ulvang kunne lært småbarnsforeldre en lekse om sjerroksens begrensninger i blå grader.

Eller står det bedre til med oss enn man kan få inntrykk av gjennom mediene? Kanskje er det bare avisene som spiller på den grøssende frykten. Som vil advare mot alle helsefarene, som den forferdelig farlige flåtten.   

Noen bør spørre seg: Hva fører disse rådene mot frostskader og advarslene om å ferdes ute i sju sekundmeter vind til? Sender det folket ut i skogen eller inn på kjøpesenteret lørdag formiddag?

Det skapes et inntrykk av at det er farlig, i hvert fall fryktelig komplisert, å ferdes utendørs om vinteren. Det er så mye å huske på. Dunevest til å ta av og på, ansiktsmaske hvis man er astmatisk, kuldekrem og solkrem (hvordan kombinere de to?).

Sannheten er at det ofte er bedre å være ute om vinteren i minus- enn i plussgrader. Rundt null blir alt bløtt, og den som blir våt, for eksempel på føttene, blir jo fort kald. Tørr, kjølig luft er lettere å håndtere. Og triveligere.

Jeg gikk en skitur i Nordmarka i går. Gnistrende flott i myke løyper over Kamphaugåsen. Men jeg hadde altfor mye klær på, muligens skremt av alle advarslene hadde jeg to lag ull under anorakk, balaklava under lue og såkalte hummerhansker. Resultat: Våt av svette i første bakken.

God tur i helgen. Husk nå for all del ull innerst, fra topp til tå, unn deg en bokser i Merino-ull aller innerst, og kanskje en god ullsåle i støvlene. Gjerne reinskinn. Om du skal kjøre hundeslede. Men det skal du vel ikke.

Kjøper du en avis, bruk den til å tenne fyr på bålet. 

Og skulle fingre eller tær likevel bli blå, så er Børge Ouslands råd i VG like enkelt som det er genialt: Gå inn. Ta et varmt bad.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook