Talerør fra Bøler

Farell (21) fra Honduras og Bøler er siste tilskudd på den norske hipphopp-scenen. Nå skal han knuse Janteloven.

- Jeg må innrømme at de første årene visste jeg ikke helt hva det dreide seg om. Jeg synes bare det var kult å stå på scenen og ræppe for folk på Blitz. Vi var jo litt småradikale da.

ORDENE TILHØRER David Farell Mendoza (21), og beskriver den ræpp-messige sosialiseringen han opplevde som prepubertal maskot hos den politisk orienterte pionergruppen Dream of Utopia. Dette skjedde som elleveåring, og kvalifiserer Farell til veteranstatus på den norske hipphopp-scenen. Smart nok har Bøler-ræpperen valgt å la det gå et tiår før han nå endelig solodebuterer med den mørke singelen «My Life», inspirert av ræpperen Phat Joe og laget «for å vise hvem jeg er».

FARELL KOM TIL NORGE som seksåring, og har bodd det meste av sitt liv i drabantbyen Bøler utenfor Oslo. Han var vært fanatisk opptatt av hipphopp halve sitt liv, og hevder at det karrieremessig «har gått litt tregt». Deler av sin skolering har han fått på Blitz, et sted hvor sosialrealistiske ræppere har hatt lett for å bli integrert. Nå står han ovenfor det han betegner som den vanskeligste oppgaven i sitt liv. Målet er å lage et gjennomført ræppalbum som skal klare det nesten umulige; å finne en harmonisk balansegang mellom kommersialitet og kredibilitet.

- Det er frihet å kunne flørte med det kommersielle. Jeg hadde løyet hvis jeg påsto at jeg ikke brydde meg om antall solgte enheter. Kunsten er å ikke fri for mye til publikum. Det ville være å forgifte den kunsten jeg driver med.

HAN ELSKER EMINEM, og synes Marilyn Mansons PR-triks er geniale. Ikke overraskende er Farells tekster av det mørke slaget. Men det «å flørte med sinnets skyggesider» er bare én side av ræpperens drabantpoesi. Han ræpper også om Gud, noe, som han sier, nok provoserer mange, inkludert ham selv!

- Min livsfilosofi er ikke å følge massen. Følger du massen, forsvinner du bare.

BØLER: Det bor mange innvandrere der. Du har jo de grå blokkene. Du har en fritidsklubb, basketballbane, fotballbane, og selvsagt gatehjørnet . Standard drabantby. Til forskjell fra Stovner og Grorud, står ikke hipphoppen like sterkt i Bøler lenger. Selv om tekno har tatt over mye, tror jeg hipphoppen vil komme sterkere tilbake.MISUNNELSE: Den derre janteloven skal jeg knuse! (latter) Du kan ikke henge deg opp i de greiene der, da blir du bare ødelagt. Misunnelse er bare en del av livet. Jeg har stått på hardt for å få dette til. Ræppere utrykker seg på en mye mer kraftfull måte. De er ærligere, og det gjør at mange tråkker ned på andre. Jeg tror ikke det er mer misunnelse i hipphopp-miljøet enn andre steder. Den er bare mye mer framtredende.DE ETABLERTE: Det er bra norsk ræpp der ute. Ræpp som folk har hørt på lenge. Du vet sikkert hvem jeg sikter til her. Den delen av norsk hipphopp som har beholdt tronen skal ha kred nettopp for det. Det er den lille biten som har representert bra varer.

POP VS. HARD RÆPP: Jeg synes avstanden mellom pop og hard rap er liten. Selv har jeg lyst til å flyte mellom begge deler. Akkurat det er en stor utfordring, og blir en kunst å klare. De få som presterer dette er de som går ut og beviser at de er ekte, samtidig som de har selvtillit nok til å flippe og flørte med det kommersielle. Eksempelvis Fugees. De kan gjøre hva de vil, nettopp fordi de har bevist at de er ekte.

KEEP IT REAL: For meg har «Keep It Real» å gjøre det jeg selv har lyst til - uavhengig av hva alle andre mener. Følge det jeg tror på. «Keep It Real» dreier seg utelukkende om meg selv, mitt ego. «Keep It Real» blir misbrukt av mange. Folk som går rundt og sier at de ikke vil ha platekontrakt, fordi det er å «keep it real». «Har du prøvd», spør jeg. Og nei, det har de som regel ikke. Ærlig talt, jeg skjønner ikke hva de driver med.