Taletrengt thriller

Tungrodd terrorismethriller fra tsartida. BOK: Nihilistene herjer i Moskva, men når spesialetterforskere blir sendt fra St. Petersburg, skvises den ellers så glitrende Erast Fandorin ut av politiledelsen. Men han klarer ikke å holde seg unna den eksplosive saken.

Eksotisk

Serien om det russiske etterforskningsgeniet Erast Fandorin har vært både underholdende, eksotisk og informativ, forfatteren Boris Akunin (som egentlig heter Grigorij Tsjkhartisjvili) er sprenglærd på pedagogisk riktig vis, og han har vekket til live tsartidas Russland på en utmerket måte for oss uinnvidde. I Fandorins syvende sak er vi i året 1891, og terrorbombere sprer frykt blant makthaverne.

Snikmorder

Erast Fandorin, nå etatsråd hos generalguvernøren av Moskva, har fått ansvaret for sikkerheten til den nye guvernøren i Sibir, men før Fandorin rekker å gjøre noe, har en frekk snikmorder kledd seg ut som ham og tatt livet av guvernøren på en utspekulert måte.

Skriver seg vill

Dette er et helt utmerket anslag til en typisk Akunin-roman, men denne gangen skriver han seg rett og slett vill i de adelige og byråkratiske irrgangene i det russiske maktapparatet. Jeg har aldri trodd jeg skulle bruke ordet kjedelig om en av Fandorin-bøkene, men «Etatsråden» utvikler seg til en ganske slitsom affære. Det er så mange taletrengte oberster og grever at handlingen mister framdriften godt og grundig.

Svak

Bare kapitlene om infame nihilister og mystiske og forføreriske kvinner har nok spenningsinnhold til at man orker å fullføre løpet, og med en ganske så måtelig avslutning må nok «Etatsråden» regnes som den svakeste av bøkene om Fandorin. Men det skal i alt bli ti historier i serien, så Akunin har fortsatt mulighet til å rette opp inntrykket fra denne.